Utdanningsgruppene i offentlig sektor har tapt 100-200.000.
(Noe utvidet versjon av kronikk i Klassekampen 1.6.2012 og en liknende i Sunnmørsposten 30.5.2012. Kan lastes hed her.)
På Klassekampens forside 30. mai kan vi lese at «offentlig ansatte har fått mest i lønnstillegg». Så viser det seg at dere sammenlikner offentlig sektor med industriarbeidere, en helt urimelig sammenlikning, siden der også er store grupper ansatte med lang utdanning i offentlig sektor. Og utdanningsgruppene i offentlig sektor tjener langt mindre enn tilsvarende grupper i privat sektor.
Her vil jeg skrive litt om lønnsutviklingen som danner bakgrunn for streiken. Det interessante er at uansett valg av synsvinkel, finner vi at lønna vår ligger 100-200.000 under det som burde være rimelig. Jeg har detaljkunnskap først og fremst om lærergruppene, men tallene mine er typisk for alle utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Figur 1
Lærere: utdanning over gjennomsnittet - lønn under gjennomsnittet Figur 1 viser en oversikt over hvordan lønna for ulike næringer har utviklet seg i forhold til gjennomsnittslønna. Næringen under¬visning har gått fra å tjene 116 % av snittet i 1970, til å tjene 97,5 % av snittet i 2010. Av alle gruppene i SSBs næringsstatistikk er det ingen som har høyere gjennomsnittsutdanning enn lærerne. Likevel ligger lønna under gjennomsnittet.
100-200.000 ned i lønn for lærergruppene
Figur 1 viser også at offentlig sektor i hele perioden har tapt i forhold til privat sektor. Argumentene om at lønnsutvikling i offentlig sektor har svekket konkurranseevnen faller på sin egen urimelighet. Det er privat sektor, inkludert industrien, som har hatt økt lønn i perioden vi ser på.
Finansiering¬/forsikring lå i 1970 likt med undervisning, men er lønnsvinneren i perioden med en lønnsvekst på rundt 16 % relativt til gjennomsnittet, mens næringen undervisning – sammen med sivil del av staten – er lønnstaper med 16 % nedgang. Det sier noe om samfunnets verdsetting av de som tar seg av (eller spiller bort?) pengene, opp mot de som tar seg av barn og unge.
Tabellen «Lønnsjustert lønn» er beregnet ut fra lønnstabellene for lærergruppene. Jeg har ikke hatt tilgang på lønnstabeller før 1983, så tall før det er anslått på basis av SSBs lønnsutvikling for undervisningsnæringen. Tallene er så framskrevet med normal lønns-utvikling til 2010-tall – da får vi det vi kan kalle lønnsjustert lønn. Vi ser at lønna for alle lærergruppene går ned, det betyr at lærerne ikke henger med i den generelle velstandsutviklinga. Nederste linje er tallene for undervisnings-næringa og svarer til figur 1. Som vi ser er lønnsutviklinga basert på lønnstabellene langt dårligere enn SSBs tall for næringen. Økt kompetanse og ansiennitet i lærergruppen kan forklare noe av forskjellen.
Dagsrevyen 24.5 raljerte med lønnskravet til de streikende. Hvorfor streike for en så liten forskjell som 0,3 %? Nå er Dagsrevyens tall ikke riktige. Tilbudet til staten vil gi offentlig sektor et etterslep på mellom 0,5 og 1 %, når lokale forhandlinger i privat industri er avsluttet.
Figur 2
Hadde dette vært en engangsforeteelse, hadde det kanskje ikke vært så mye å snakke om. Men se på figur 2. Den viser utviklingen av begynnerlønnssatsene for de ulike lærergruppene. I 40 år er lønna redusert jevnt og trutt. Stort sett ikke mer enn 0,5 - 1 % hvert år. Men til sammen blir det store tall.
Jeg er lektor. Hvis lønnstabellene for lærere hadde fulgt lønnsutviklinga i samfunnet for øvrig siden 1970 ville jeg – som tabellen viser – ha tjent nesten 200.000 mer i dag enn det jeg gjør. Lærergruppene har jevnt over har tapt mellom 100 og 200.000 kroner siden 1970, avhengig av kompetanse og ansiennitet. Og som nevnt – tallene er nok langt på vei de samme for de andre utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Begynnerlønn for samtlige lærergrupper ligger under gjennomsnittslønna i Norge. En masteroppgave utført ved SSB av Thomas Aanonsen viser at det idag bare er lektorgruppene som med ansiennitets- og andre tillegg tjener mer enn gjennomsnittslønna i Norge.
Utdanningsgruppene i offentlig sektor 130-230.000 under privat
I følge beregninger Unio har fått gjort er lønnsgapet mellom utdanningsgruppene i offentlig sektor og tilsvarende grupper med like lang utdanning i privat sektor nå om lag 130-230.000 kroner pr år. Offentlig sektor taper i konkurransen om arbeidskraften. Kan Velferds-Norge på sikt leve med en slik situasjon?
Norske lærere er relativt sett blant de lavest lønte i Europa.
Utdanningsforbundet har gått gjennom ulike analyser (Temanotat 10/2010). En rekke ulike kilder med ulik metodikk får i stor grad får fram et likeartet bilde: Lærere i Norge sett under ett har hatt en dårligere lønnsutvikling enn lærere andre land. Og i Norge er læreres lønnsnivå lavere sammenliknet med den øvrige befolkningen enn i andre land.
En OECD-undersøkelse, der en justerer for kjøpekraft, er ganske representativ. Den konkluderer med at gjennomsnittlig topplønn i OECD-landene ligger 20-30 % over norsk topplønn (svarer til 100-200.000 kroner). Norge har derimot noe høyere begynnerlønn enn OECD-snittet (4-12 %).
Vi streiker for en sterk offentlig sektor
Streiken vi nå fører for høyere lønn dreier seg ikke primært om oss «gamle» lærere. Sjøl har jeg et nedbetalt hus og klarer meg bra. Men det dramatiske lønnsnedslaget gjør noe med yrkets status. Søkninga til læreryrkene er mye lavere enn for noen tiår siden. Det finnes en «reservestyrke» på hele 48.000 som har forlatt barnehagene og skoleverket. Også blant sjukepleierne er det mange som har forlatt yrket.
Offentlig statistikk viser at velferdsstaten står overfor store problemer. Det mangler hele 6.000 førskolelærere nå og det kan mangle hele 18.000 lærere i 2020. Behovet for sjukepleiere vil eksplodere de nærmeste årene.
Hvis vi ikke får et skikkelig lønnsløft de nærmeste årene – og da snakker vi om minst 50-100.000 kroner – vil det bli vanskelig å rekruttere og beholde kompetente ansatte i årene som kommer. Et lønnsløft på dette nivået må nok tas utenom lønnsoppgjørene, og forutsetter at Regjering og Storting forstår hvilke utfordringer de står overfor. Så langt gir dette lønnsoppgjøret dessverre et signal om at de intet forstår.