LO i Tromsø har på sitt årsmøte i mai vedtatt en meget skarpe uttalelsen mot pensjonsreformen. Flere bør vedta liknende!

"Etter noen måneders erfaring med det nye pensjonssystemet kan årsmøtet i LO Tromsø konstatere at pensjonsreformen i privat sektor har uakseptable konsekvenser for alle lavtlønte, og spesielt deltidsarbeidende kvinner.

Noen viktige notat...

..som kan hjelpe deg som er blitt litt forvirret av mediedekningen om offentlig tjenestepensjon.

Den vedtatte tjenestepensjonen er fortsatt ganske mye bedre - og mer solidarisk - enn Regjeringas kombinasjonsalternativ.

Torsdag 13.1.2001 viste Dagsrevyen et innslag med en kommunearbeider som i følge innslaget ville tape stort på den vedtatte nye tjenestepensjonen i forhold til om Regjeringas kombinasjonsalternativ hadde blitt vedtatt.

Men det som ikke kom fram var at det gjalt en tenkt pensjonist som hadde vært i jobb fra han var 17 til han var 67, altså i 50 år! Jeg skal ikke påstå at slike ikke fins, men jeg er sikker på er at det ikke finnes mange av dem! Og det som skiller den pensjonen vi fikk fra den Regjeringa ville ha var nettopp at vi ønsket en pensjon som tok hensyn til de som ikke klarte å stå så mange år i jobb.

KombiAlternativet er langt verre!

Gunnar Rutle 6.1.2011

I denne artikkelen viser jeg at hvis Regjeringas forslag til offentlig tjenestepensjon hadde blitt vedtatt, så ville veldig mange lavtlønte mistet retten til avgang ved 62.

Det nye pensjonssystemet og dødens klasseskille.

(Eller: Det vi lyktes i å forhindre i offentlig sektor)

Av Gunnar Rutle, 30.12.2010

I disse dager pågår en kampanje i media, der Statsministeren med flere står fram og skryter det nye pensjonssystemet i privat sektor opp i himmelen. Et hovedpoeng er at en får mye høyere pensjon hvis en jobber lenger. Det de ikke sier noe om er hvem som skal betale dette. Jeg har gjort et lite regnestykke. Jeg laget det opprinnelig til et foredrag jeg holdt i november på høstkonferansen til Industri-Energi i Hordaland. Eksemplet viser hvordan den nye folketrygden/AFP i privat sektor omfordeler fra de som jobber i yrker med kort forventet levetid, til de som jobber i yrker med lang forventet levetid.

Siste oppdatering av denne siden: 6.4.2010. 
Seinhøstes gikk regjeringa til omkamp om vårens avtale om offentlig tjenestepensjon. 20.11.2009 sendte de ut et høringsnotat som gjelder de lovendringene avtalen medfører.  Fagbevegelsen har gitt et felles svar: flere av forslagene bryter klart med avtalen. I Klassekampen 15.12 reagerer både  Anders Folkestad fra UNIO og Dag Westhrin fra NTL skarpt mot Regjeringas tolkning av vårens avtale. Her legger jeg ut lenker til viktige dokument. Siden vil bli oppdatert fortløpende med nyeste stoff øverst

Seinhøstes gikk regjeringa til omkamp om vårens avtale om offentlig tjenestepensjon. 20.11.2009 sendte de ut et høringsnotat som gjelder de lovendringene avtalen medfører. I Klassekampen 15. desember reagerte både Anders Folkestad fra UNIO og Dag Westhrin fra NTL skarpt mot Regjeringas tolkning av vårens avtale, og 18. januar kom en samlet fagbevelse med et oppsiktsvekkende skarpt svar: flere av forslagene bryter åpenbart med avtaleteksten. Se også egen lenkeside om dette.  

Dette er en artikkel jeg skrev til bladet Internasjonal Sosialisme i begynnelsen av juni 2009. Den prøver å oppsummere de viktigste sidene ved pensjonsreformen.

Min hovedoppsummering er at dette er full seier i kampen mot det nøytrale pensjonssystemet og i kampen om AFP. Stor takk til forhandlerne i alle hovedorganisasjonene som klarte å stå sammen og motstå presset fra Regjeringa. Og stor takk til grasrotaktivister, lokale fagforeninger og aksjon forsvar offentlig tjenestepensjon, som sammen skapte grunnlaget for denne seieren.

I realiteten ble det knapt ført reelle forhandlinger om den offentlige pensjonen. Regjeringa nektet konsekvent å diskutere kravet fra fagbevegelsen om en bruttomodell, til tross for at dette kravet var forankret i Stortingets vedtak om den offentlige tjenestepensjonen. Da meklingsfristen var ute lå det an til storstreik, og da først kom Regjeringa på banen med noe som liknet på en utstrakt hånd: Hvis de fikk en uke til på seg, så skulle det forhandles om bruttomodell.

Men det viste seg å være en bløff. I stedet arbeidet de videre med sin påslagsmodell, og brukte tiden til å øve press spesielt på LO sine forhandlingsdelegasjoner for å få dem inn i folden. Samtidig leide de tydeligvis inn Frischsenteret for at de skulle spre såkalt forskningsbasert ”informasjon” til fordel for Regjeringas alternativ. De håpet vel at en mediestorm kunne snu situasjonen.

I hvert fall var media de siste dagene fulle av ”fakta” fra Knut Røed ved Frischsenteret. Jeg oppfatter Knut Røed  til å være en av hovedarkitektene bak pensjonsreformen. Knut Røed er en av Jens Stoltenberg sine gamle venner. Gikk på samme skole, satt i AUF sammen med Jens, har knapt hatt en jobb utenfor sitt forsker-elfenbenstårn. En annen av hovedarkitektene er Ivar Hippe ved FAFO, også en av Jens Stoltenbergs hångangne menn. Det smaker dårlig når disse to tar på seg forskerhatten og løper regjeringas ærend i sluttspurten av forhandlingene.

Jeg prøvde å svare på et par av avisutspillene, et i Aftenposten, og ett i Dagsavisen. Artiklene og svarene er gjengitt nedenfor. De kan også lastes ned.

Aftenposten-oppslaget med mine svar

Dagsavisenoppslaget med mine svar