Jeg er redd for at det nå ligger an til at vi mister den solidariske offentlige tjenestepensjonen. Vi må få øynene opp for det som skjer nå!

Noen sitat fra en artikkel i Fri Fagbevegelse 9.11.2017: Klare for å forhandle ferdig en ny offentlig tjenestepensjon, og mine kommentarer til dem:

Sitat 1:

Det ser ut til at partene er enige om at forpostfektningene nå er over. De har en pensjonsutredning fra 2015 som alle er enige om gir et godt grunnlag for forhandlingene

Den understrekete setningen er ganske ille, og stemmer ikke med det fagbevegelsen gikk ut med samme dag som forslaget ble sendt ut, 17.12.2015. Da sendte de ut en pressemelding med overskriften

Et grunnlag for videre prosess om offentlig tjenestepensjon

De sier ikke et godt grunnlag, rimeligvis. For forslaget til regjeringen bryter i veldig stor grad med avtalen fra 2009. Pressemeldingen tar opp mange av de sakene der organisasjonene er uenig med regjeringskomiteens forslag. Men nå er en tydeligvis blitt enige om at det er et godt grunnlag – dessverre.

Sitat 2:

Dette er elementene som regjeringen vil ha på plass:
• Det må bli mer lønnsomt for offentlig ansatte å fortsette i arbeid etter 62 år.
• Ordningen må være forutsigbar for yngre ansatte i offentlig sektor.
• Mobilitetshindrene mellom offentlig og privat sektor må bygges ned.
• Ordninga må være i tråd med pensjonsreformens prinsipper, og være økonomisk bærekraftig.

«Pusher på»

– Heldigvis ser det ut til at regjeringen kommer oss i møte på dette. Nå er det bare å «pushe på», sa Unio-leder Ragnhild Lied, som erklærte at hun var klar til å begynne forhandlingene på dagen.

Det er litt vanskelig å forstå hva «dette» er som regjeringen «kommer oss i møte på», ettersom det som står i avsnittet før er det Regjeringen vil ha. Jeg håper inderlig disse 4 punktene ikke er det fagbevegelsen tenker å gå inn på. Jeg sterkt uenig i flere av disse punktene:

• Det må bli mer lønnsomt for offentlig ansatte å fortsette i arbeid etter 62 år. Dette er ganske problematisk, fordi motsatsen er at en skal få mye lavere pensjon hvis en ikke klarer å jobbe så mye lenger enn til 62. Og det er nettopp det regjeringsutvalget legger opp til. Hele tankegangen til komiteen som laget forslaget i 2015 er at alle har et fritt valg når det gjelder når en vil slutte å jobbe. Slitne og sjuke folk og tunge jobber finnes ikke i deres tankeverden.


• Ordningen må være forutsigbar for yngre ansatte i offentlig sektor. Greit nok men det er den jo nå også. Problemet er at ordningen er for dårlig for yngre ansatte. Men det skyldes jo levealdersjusteringen og underreguleringen av pensjon som ingen stiller spørsmålstegn ved


• Mobilitetshindrene mellom offentlig og privat sektor må bygges ned. Helt greit, men det viktigste her er å gi mulighet for å ta med seg opptjente pensjonsrettigheter, inkl AFP, mellom offentlig og privat sektor. Alt dette er mulig uten å endre offentlig pensjon vesentlig.


• Ordninga må være i tråd med pensjonsreformens prinsipper, og være økonomisk bærekraftig. Dette er meget problematisk. Regjeringa (av alle farger) har hele tiden ment at offentlig pensjon bryter med prinsippene, fordi ordningen ikke er nøytral og ikke fullt ut følger arbeidslinja. Poenget her er at det har vært mulig å gå av tidlig uten å tape årlig pensjon resten av livet (og det var nettopp et av de viktige poengene i 2009). Dessuten vedtok stortinget (mot fagbevegelsens protester) en tolkning av 2009-avtalen som innebar at det ikke var mulig å oppnå høyere pensjon enn 66 % ved å jobbe ut over 67. Tolkningen innebar samtidig at en måtte jobbe noe lenger enn i privat sektor for å kompensere for levealdersjusteringen.

Det som i realiteten skjedde, og som jeg mener det går an å leve med, er at vi fikk en svært god ordning for de som gikk av før 67, men vi betalte for den ved en dårligere ordning for de som klarte å stå i jobb til etter 67.

Nå er det tydeligvis flere og flere blant våre ledere som er villige til å gi fra oss den solidariske pensjonen vi har nå mot en usolidarisk pensjon som likner på den en måtte akseptere i privat sektor i 2008.

Det påstås at en skal få en bedre pensjon for yngre ansatte. Det stemmer ikke. Det som regjeringen legger opp til er en bedre pensjon for yngre ansatte som klarer å stå lenge i jobb. Og den betales av de som må gå av tidligere. Levealdersjusteringen er akkurat som før i det nye forslaget til regjeringa. En som står til 67 får redusert pensjonen sin for hvert årskull like mye som i det nåværende systemet. Men er du så heldig at du klarer å stå lenger, så kan du kompensere for levealdersjusteringen noe raskere. Men er vi villige til å gi slipp på den solidariske pensjonen for dette? Ikke jeg, i hvert fall!

Her kan du lese et foredrag om dette: 20151217_GR_det_departementsoppnevnte_utvalgets_innstilling_til_ny_OfTP.pptx

Og denne artikkelen kan hentes ned her: 20171110 Går ledelsen i fagbevegelsen vekk fra solidaritetsprinsippene i den offentlige tjenestepensjonen.docx