Her kan du se artikkelen og her nettdebatten i Aftenposten. Her kan du laste ned nedenstående tekst i Word-format
Av Sigurd Bjørnestad. Publisert: 01.06.09 20:52, Oppdatert: 02.06.09 07:39
Forsker Knut Røed mener fagforeningene er i ferd med å forspille en historisk sjanse i pensjonsoppgjøret: Lavtlønte blir sittende med en svært dårlig pensjonsordning. Høytlønte blir vinnerne.
Bruttomodellen
Bestemmer at samlet pensjon skal være en gitt andel av sluttlønnen etter et gitt antall år i jobb.
I dagens bruttoordning sikrer den i praksis 66 prosent av sluttlønnen ved 65 år etter 30 år i jobb.
Lønnen i årene før sluttlønnen påvirker ikke pensjonen. Flere år i jobb utover 30 år gir ikke økt pensjon.
Påslagsmodellen
Gir separat opptjening av tjenestepensjon (jobbpensjon) basert på lønn i alle år i jobb, for eksempel som 0,3 eller 0,4 prosent av lønnen.
Kommer på toppen av alderspensjonene i folketrygden og AFP-tillegget, som en selvstendig beregnet pensjon uavhengig av sluttlønnen.
Forsker og samfunnsøkonom Knut Røed ved Frischsenteret i Oslo tar kraftig til motmæle mot fagforeningene i offentlig sektor. De kjemper for den såkalte bruttomodellen i pensjonsoppgjøret.
–Det er en myte at bruttogarantien i de offentlige tjenestepensjonsordningene er så gunstig for de ansatte. Riktignok er ordningen god for de aller best betalte og for folk med korte yrkeskarrièrer. Men for lavtlønte med mange år i arbeidslivet er ordningen faktisk svært dårlig, sier han.
Han synes bruttomodellen har dårlige fordelingsegenskaper.
–De såkalte sliterne tjener ikke på denne modellen, men denne gruppen er akkurat nå ikke så synlig i lønnsoppgjøret. Det er likevel nettopp disse som virkelig har behov for en god tjenestepensjonsordning, ettersom mange vil ha problemer med å stå i arbeid til de blir langt oppi 60-årene, sier han.
Historisk.
I morgen møtes partene hos riksmeglingsmannen igjen. Offentlig ansatte har hittil stått samlet i kravet om å videreføre dagens bruttomodell i en modifisert form. Regjeringen er på defensiven med den såkalte påslagsmodellen.
–Fagforeningene står nå i fare for å forspille en historisk mulighet til å «veksle» inn bruttogarantien i en ordning som er langt bedre for morgendagens arbeidstagere. Myndighetenes betalingsvilje har aldri vært større enn nå – og kommer neppe til å bli det i fremtiden heller, sier Røed.
Omfordeler.
Røed ser en rekke trekk ved bruttomodellen som omfordeler fra lavtlønte til høytlønte:
* Bruttoordningen kompenserer høytlønte for manglende opptjening i folketrygden. I den nye folketrygden er det opptjening av pensjonsrettigheter opp til 500000 kroner i lønn. I offentlige tjenestepensjoner er det opptjening til 66 prosent pensjon helt opp til 843000 kroner
* Folk med høy lønn har typisk også høy lønnsvekst over yrkeskarrièren. Derfor er prinsippet om garantert pensjon som andel av sluttlønn en stor fordel for dem.
* Siden full opptjening i offentlig tjenestepensjon er nådd etter 30 år, får folk med lav utdanning ingen fordel av at de kom tidlig ut i arbeidslivet.
* Uansett modell må den offentlige tjenestepensjonen utformes slik at tidlig uttak gir tilsvarende lavere årlig pensjon. Men det betyr også at det blir muligheter til å jobbe ved siden av uten kutt i pensjonen. I praksis kan høytlønte jobbe vesentlig lengre enn lavtlønte. Helse og jobbmuligheter er forskjellige.
Omvendt fordeling.
Bruttomodellen fører til det Røed kaller en «underlig fordelingseffekt».
–Lange yrkeskarrièrer for lavtlønte som skyldes at de kom tidlig ut i yrkeslivet, gir dårligere uttelling i pensjonen enn lange yrkeskarrièrer for høytlønte som skyldes at de kan jobbe etter fylte 62 år, sier han.
Røed mener lavlønnsgruppene burde kjempe hardere for påslagsmodellen.
–Bruttomodellen gir lavtlønte med lange yrkeskarrièrer en dårligere tjenestepensjon enn minimumskravet i obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor, sier han
4 svar fra Gunnar Rutle
1. Det Knut Røed unnlater å si
Det er forstemmende å lese hvordan Knut Røed i sin iver etter å forsvare Regjeringas påslagsmodell vinkler sin informasjon om ny folketrygd slik at det grenser til desinformasjon. Og det viktigste er det han unnlater å si.
Røed mener at lavlønnsgruppene burde kjempe hardere for påslagsmodellen, og sier at ”Det er en myte at bruttogarantien i de offentlige tjenestepensjonsordningene er så gunstig for de ansatte. Riktignok er ordningen god for de aller best betalte og for folk med korte yrkeskarrièrer. Men for lavtlønte med mange år i arbeidslivet er ordningen faktisk svært dårlig”
Jeg skal i flere innlegg ta for meg noen av hans argumenter for denne påstanden. Først:
Knut Røed påstår: ”Bruttoordningen kompenserer høytlønte for manglende opptjening i folketrygden. I den nye folketrygden er det opptjening av pensjonsrettigheter opp til 500000 kroner i lønn. I offentlige tjenestepensjoner er det opptjening til 66 prosent pensjon helt opp til 843000 kroner.”
Det er helt korrekt at både dagens tjenestepensjon og den foreslåtte modifiserte bruttomodellen gir pensjonsopptjening opp til 12G = 843000 kroner. Men det du unnlater å si – og dette vet du like godt som meg – er at også regjeringens foreslåtte påslagsmodell gir opptjening opp til 12 G, ja den gir til og med ekstratillegg for inntekter over 500000 for å kompensere for at folketrygden ikke gir opptjening. Det er altså knapt forskjell på de to modellene på denne måten.
Har du så dårlige argumenter for påslagsmodellen at du må ty til denne typen argumentasjon
2. Knut Røed og kvinners pensjon
Knut Røed: ”Siden full opptjening i offentlig tjenestepensjon er nådd etter 30 år, får folk med lav utdanning ingen fordel av at de kom tidlig ut i arbeidslivet”
Det er rett for noen, men så unnlater du å si at mange, særlig kvinner, kommer seint ut i arbeidslivet uansett. De har fordel av bruttomodellen. Det samme gjelder kvinner som jobber deltid mange år tidlig i yrkeskarrieren. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Fagforbundet og Sjukepleierforbundet, som organiserer mange av disse kvinnene, går inn for bruttomodellen.
SSB har regnet ut at i dagens folketrygd har kvinner 90,3 % av menns pensjon. I den nye folketrygden vil det gå ned til 86,6 %. Det er bl.a. mange av disse som vil nyte godt av bruttomodellen.
Fordelen med bruttomodellen er at en – forutsatt at en har 30 år i det offentlige – får en garantert pensjonsprosent uavhengig av om en har klart å skaffe seg et høyt pensjonsgrunnlag.
3. Knut Røed og dødens klasseskille
Knut Røed: ”Lange yrkeskarrièrer for lavtlønte som skyldes at de kom tidlig ut i yrkeslivet, gir dårligere uttelling i pensjonen enn lange yrkeskarrièrer for høytlønte som skyldes at de kan jobbe etter fylte 62 år”
Riktig, og årsaken er noe du behendig unnlater å nevne. Nemlig at det nye pensjonssystemet legges om slik at alle må betale sin tidligpensjon sjøl, gjennom livsvarig redusert årlig pensjon, samtidig som en ikke tar hensyn til klassebestemt ulik levealder. En kokk eller en renholder har en gjennomsnittlig levealder på rundt 71 år. En prest eller en lege lever nesten 10 år lenger. Likevel skal kokkens pensjon reduseres som om hun levde like lenge som presten. Det er dette mange kaller ”dødens klasseskille”.
Skal vi slå et slag for de lavtlønte og de som går tidlig ut i jobb er det dette vi burde gjøre noe med. Men du – Knut Røed – har vært forkjemper for nettopp dette grunnleggende urettferdige systemet fra første stund. Da smaker det ikke godt når du nå plutselig framstår som de lavtløntes forkjemper.
4. Knut Røed og de store utdanningsgruppene
Til slutt: Du konstruerer et skille mellom de høytlønte som kommer seint ut i jobb, men kan jobbe lenge, og de lavtlønte som starter yrkeskarrieren tidlig og avslutter tidlig. Men du unnlater å ta med en veldig stor del av de ansatte i offentlig sektor: lærere, sjukepleiere, sosionomer m.fl. Dette er grupper som ikke er spesielt høytlønte, særlig ikke hvis vi ser på livsinntekten. De har lang utdanning og er vanligvis ikke ferdig med utdanningen før de er nesten 30 år. Mange av disse gruppene har også fysisk eller psykisk slitsomme jobber og må slutte å jobbe tidlig: sjukepleier har en gjennomsnittlig avgangsalder på 54 år, lærere på vel 60 år. Disse gruppene rammes i like stor grad som de uten utdanning av det urimelige nye pensjonssystemet som krever at alle betaler sin tidligpensjon sjøl. De trenger en god bruttopensjonsordning.
