(Her kan du laste ned nedenstående tekst i Word-format)

Lavtlønte kvinner kan bli taperne i det pensjonssystemet forhandlerne nå meisler ut. En av dem er hjelpepleieren Ellen Gullberg (50).

Dagsavisen, åshild langved, karen romstad, tjernshaugen 3.6.2009

I dag går pensjonsfristen ut for regjeringen og arbeidstakerne – hvis de ikke kommer til enighet i den vanskelige pensjonssaken, går 23.000 offentlig ansatte ut i streik fra og med i morgen. I går kveld var partene langt unna en løsning, og flere sentrale kilder Dagsavisen var i kontakt med beskrev faren for storstreik i offentlig sektor som stor.

Det er ventet at det nye pensjonssystemet vil basere seg på en såkalt «bruttoordning», trass advarsler fra en rekke pensjonseksperter som mener de lavtlønte da blir taperne – igjen.

Blant dem er hjelpepleier Ellen Gullberg (50) som jobber på kirurgisk avdeling på Aker sykehus.

Tunge løft

– Jeg er veldig, veldig skuffet og blir nesten målløs. Jeg hadde håpet at det nye pensjonssystemet skulle ta mer hensyn til oss som har krevende yrker der få orker å stå i jobben til de er 67 år, for eksempel hjelpepleiere og industriarbeidere, sier Gullberg, tillitsvalgt i helse- og sosialseksjonen til Fagforbundet.

Hun er svært oppgitt over at fagbevegelsen har gått inn for en modell som kan gjøre lavtlønte kvinner til tapere.

De fire hovedsammenslutningene LO, YS, Akademikerne og Unio hadde hektisk møtevirksomhet med arbeidsminister Dag Terje Andersen (Ap) for å løse pensjonsfloken. I går kveld var det imidlertid ingen løsning i sikte.

Gullberg har nådd topplønnen for hjelpearbeidere på 305.000 kroner i året i grunnlønn. Hva hun får den dagen hun er pensjonist vet hun ikke.

– Hvis jeg skal ta hensyn til økonomien bør jeg vel stå i jobb til jeg er 70. Men i jobben jeg har her på sykehuset vet jeg ikke om jeg vil orke å jobbe til jeg er 62 år gammel en gang. Det er mye tunge løft, for eksempel av sekker med skittentøy og pasienter, forteller hun.

Generøs pensjon

Etter det Dagsavisen kjenner til, regnes det nå på en såkalt «slitepakke», som blir en krysning av «påslagsmodellen» og en bruttoordning.

Seniortillegget vil gjøre det mulig for ansatte med deltid eller lave lønninger å gå av 62 år gamle, uten å tape på det. Det vil bli en videreføring av AFP-ordningen, øremerket slitere.

Fagbevegelsen er smertelig klar over at det er noen blant deres medlemmer som ikke vil komme like godt ut av det med en bruttomodell, som tar utgangspunkt i sluttlønn.

– Det er ikke lett for fagbevegelsen å blidgjøre alle medlemmene. Jeg er sikker på at LO blir en viktig brikke i avslutningen av disse forhandlingene, sier pensjonsekspert Jon Mathias Hippe ved Fafo til Dagsavisen.

Han påpeker at alle løsninger, det være seg «påslagsmodell» eller modifisert bruttoordning, er gode og «generøse» pensjonsordninger, sammenlignet med privat sektor.

– Det er rimelig å se for seg spesialtilpasninger i form av garantier eller overgangsordninger. Jeg tror det kan bli aktuelt med slike løsninger for eksempel mot de med lange yrkeskarrierer, sier Hippe.

Lege mot hjelpepleier

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Kristin Halvorsen (SV) vil gjøre alt de kan for å unngå streik, men for de som sitter rundt forhandlingsbordet med regjeringens representant Dag Terje Andersen, er bildet mer nyansert.

I går, et døgn før løsningen må komme på bordet, var ikke partene enige om noen ting.

Den nye pensjonsordningen med bruttoordning vil være mest gunstig for ansatte med høy inntekt og korte yrkeskarrierer, mens lavtlønte med mange år i arbeidslivet vil komme dårlig ut av det.

Et regneeksempel fra Frischsenteret viser hvordan bruttomodellen slår svært ulikt ut for høylønte og lavtlønte:

En lege som er yrkesaktiv i 40 år får et tillegg til pensjonen i folketrygden på 248.000 kroner i året.

En hjelpepleier som er yrkesaktiv i 43 år får et tillegg til pensjonen i folketrygden på 29.000 kroner i året.

Gleder seg til AFP

Ellen Gullberg er spent på om særaldersgrensen for ansatte i helsesektoren vil bestå. Den kan i så fall gjøre det mulig for ansatte å gå av med pensjon ved fylte 62 år uten å tape på dette økonomisk.

– Alle jeg snakker med ønsker å gå av med AFP når de fyller 62 år og gleder seg til det. Med den nye ordningen kan det plutselig ikke bli mulig lenger, sier hun.

3 svar fra Gunnar Rutle:

1. Misvisende fra Frischsenteret

Knut Røed fra Frischsentret var intervjuet av Aftenposten i går, og kom der med den samme type påstander som nå refereres her fra Frischsenteret, nemlig at bruttomodellen slår svært ulikt ut for høylønte og lavtlønte. I følge deres beregninger vil

altså en lege som er yrkesaktiv i 40 år får et tillegg til pensjonen i folketrygden på 248.000 kroner i året, mens en hjelpepleier som er yrkesaktiv i 43 år får et tillegg til pensjonen i folketrygden på 29.000 kroner i året.

 

Regneeksemplet er riktig, men det de unnlater å si er at forskjellen blir like stor med den påslagsmodellen som regjeringa – og Knut Røed fra Frischsenteret – går inn for.

 

Begge modeller gir store ekstra tillegg til de høytlønte (opp til 12 G - ca 843.000 kr), for å kompensere for at folketrygden bare gir opptjening opp til ca 500.000 kr.

 

Så å bruke et slikt regneeksempel som argument for regjeringas påslagsmodell opp mot bruttomodellen er så nære direkte løgn som det går an å komme.

 

Jeg skal komme tilbake med et innlegg der jeg tar opp det virkelige problemet for sliterne. Og det er noe helt annet enn valget mellom påslagsmodell eller bruttomodell. Og der står så langt Regjeringa – og igjen Knut Røed – samlet mot sliterne så langt, mens fagbevegelsen prøver å finne en løsning.

2. Hvem tjener på påslagsmodellen?

Det er helt feil at lavtlønte og slitere generelt sett tjener på påslagsmodellen. Så vidt jeg kan forstå vil de fleste tjene på bruttomodellen. Men så lenge ikke detaljene i modellene er klare går det ikke an å gi noe nøyaktig svar.

 

Utvalget som jobbet med de offentlige tjenestepensjonene laget noen modeller der de som hadde mer enn 38 års opptjening ville ha fordel av påslagsmodellen, mens de som hadde mindre ville tjene på bruttomodellen. Hvis dette blir resultatet vil de fleste sliterne ha fordel av bruttomodellen, siden gjennomsnitts opptjeningstid ligger godt under 38 år for de som går av med AFP ved 62.

 

Det de ikke sa noe om var virkningen for de som jobber deltid. Altså veldig mange kvinner. De vil ha enda større fordel av bruttomodellen.

 

Så alt tyder på at bruttomodellen er best for de fleste sliterne. Men, som nevnt i et tidligere innlegg her, det er et helt annet spørsmål som virkelig betyr noe for pensjonen for sliterne. Det tar jeg opp i et seinere innlegg.

 

(Litt mer om opptjeningstid: KLP har for sine medlemmer – altså en svært stor del av de som jobber i fylker og kommuner – beregnet hvor lang opptjening de som gikk av med AFP hadde i folketrygden. Finnes i vedlegg til ekspertutvalgets rapport fra 19. mai 2008. De siste tallene er for de som er født i 1946 og gikk av med AFP ved 62 år i fjor. I gjennomsnitt hadde de 36,6 års opptjening, kvinnene noe kortere og menn noe lenger.)

3. Det virkelige problemet for sliterne

Hele denne avisartikkelen snur problemet for sliterne og de lavtlønte fullstendig på hodet. For det er ikke valget mellom bruttomodell eller påslagsmodell som avgjør pensjonsframtida til sliterne.

 

Problemet for sliterne er den såkalte nøytrale pensjonsmodellen, som Regjeringa tviholder på. Så lenge de ikke gir seg på den vil både en bruttomodell og en påslagsmodell bli veldig dårlig for de som trenger å gå av tidlig. Ellen Gullberg burde være oppgitt over Regjeringa, og ikke over fagbevegelsen, som faktisk prøver å få regjeringa til å endre kurs i dette spørsmålet.

 

Grovt sagt er den nøytrale pensjonsmodellen slik: Du tjener opp en pensjonsformue i forhold til det du har tjent hele livet. Når du tar ut pensjon deles denne formuen på gjennomsnittlig gjenværende levealder for ditt årskull. Da har du din årlige pensjon. Går du av tidlig får du altså veldig lav pensjon så lenge du lever, går du av seint får du veldig høy pensjon.

 

De følgende tallene er stort sett de samme både for påslagsmodell og bruttomodell i de forslagene regjeringa kom med i rapporten til det utvalget som jobbet med offentlig tjenestepensjon: Går du av ved 62 kan du få 56,5 % av sluttlønna livet ut. Regner vi med det du taper på levealdersjusteringa svarer det til et tap i forhold til dagens tjenestepensjon på fra 50–130.000 kr årlig for inntekter fra 3-500.000. Men står du i jobb til 70 vil pensjonen bli like stor som sluttlønna, en gevinst på 100-150.000 årlig. Og – hold deg fast i stolen – står du til 75 vil pensjonen bli fra 150 til 170 % av sluttlønna.

 

Og en av de mest groteske konsekvensene av den ”nøytrale” ordningen er at over en tredel av de kvinnene som i dag kan gå av med en brukbar AFP ved 62, vil miste den retten. Så når Ellen Gullberg med god grunn frykter at hun ikke får gå av ved 62 er det igjen Regjeringa som bør være adressaten.

 

Den nøytrale pensjonsmodellen betyr rett og slett at en dramatisk reduksjon av pensjonene til de som går av tidlig skal altså betale superpensjonene til de som klarer å stå lenge i jobb. Nyordningen er rett og slett omvendt Robin Hood-politikk: ta fra de sjuke, slitne og fattige, gi til de friske og rike.

 

Det er dette vi må få en slutt på hvis sliterne skal få en pensjon å leve med!