Mandag kveld 25. mai sendte regjeringa et notat til partene, der regjeringa slaktet fagbevegelsens krav/modell.  Fagbevegelsen reagerte skarpt mot dette svaret fra regjeringa, delvis med unntak av Flåthen (noen oppfattet ham etterhvert mer som regjeringens talsmann). Natt til onsdag 27. mai ble det nesten full streik i pensjonsoppgjøret. kl 2400 leverte alle hovedorganisasjonene et felles svar på siste tilbudet: ”Regjeringens forslag er avvist som grunnlag for videre megling. De har frist til kl. to med å gi respons på om de vil være med å megle videre, men da utelukkende på en modifisert bruttoordning. Hvis de sier nei, er alle i streik”.

Regjeringa krøp - som det viste seg seinere, bare tilsynelatende - til korset, og det ble enighet om en ukes utsettelse. Jeg sendte ut denne kommentaren, der jeg advarer mot hva som kan skje.

Her kan du laste ned denne artikkelen, og her finner du oppslaget i Dagens Næringsliv
Og her er mitt notat i sin helhet:

Dette bør vi passe oss for når pensjonsresultatet legges fram!

28. mai har Dagens Næringsliv ved Torstein Tranøy en meget velinformert artikkel om det som skjedde de siste timene av ordinær mekling. Jeg vedlegger (se lenke ovenfor) artikkelen i sin helhet. Les den!

I det følgende skal jeg kommentere innholdet i DN-artikkelen, supplere med litt jeg har hørt fra andre kilder, si litt om hvordan jeg vurderer situasjonen, og avslutte med en opplisting av ting jeg mener vi skal se opp for når resultatet foreligger.

DN har fått tak i det notatet regjeringa sendte til partene mandag kveld, der regjeringa slakter fagbevegelsens krav/modell.  Fagbevegelsen reagerte skarpt mot dette svaret fra regjeringa, som dere ser delvis med unntak av Flåthen (noen oppfattet ham mer som regjeringens talsmann).

Men LO-delegasjonene fra offentlig sektor er tydeligvis uenige med Flåthen, og svaret de – sammen med de andre hovedorganisasjonene - kom med tirsdag morgen er entydig: De slo fast at dette ikke holder og gjentok fagbevegelsens krav.

Regjeringen skulle komme med nytt svar ut på ettermiddagen tirsdag. Men det kom ikke før kl 22, og inneholdt knapt noen innrømmelser. Tvert imot skjerpet Regjeringa polemikken mot fagbevegelsens krav. Jeg har hørt at folk som leste svaret og det første notatet reagerte med at de knapt kunne forstå hvordan landet har overlevd med dagens bruttomodell, så skarp var regjeringens polemikk mot bruttomodellen.

Fagbevegelsen svarte i følge DN-artikkelen ved meklingfristens utløp rundt midnatt at ”Regjeringens forslag er avvist som grunnlag for videre megling. De har frist til kl. to med å gi respons på om de vil være med å megle videre, men da utelukkende på en modifisert bruttoordning. Hvis de sier nei, er alle i streik”.

Da først innså regjeringa at de ikke ville lykkes i å splitte LO fra de øvrige organisasjonene, noe de antakelig har håpet på til da. Dag Terje Andersen møtte opp kl 0200, men vegret seg fortsatt for å erklære at bruttoordningen skulle danne grunnlaget for videre forhandlinger, men til slutt nikket han og ga et forsiktig ja.

Det sier mye om regjeringas manglende respekt for fagbevegelsen – og for så vidt for Stortingsvedtaket – når de fram til tirsdag kveld 26.5 overholdet ikke har arbeidet noe med den modellen som har vært fagbevegelsens felles krav siden 15. april. Dette har provosert alle forhandlingsdelegasjonene på arbeidstakersiden..

Alle forhandlingsdelegasjonene har så vidt jeg kan forstå gjort en flott jobb til nå. Det er en stor styrke at de har klart å holde enheten, og at de ikke har bøyd seg for det knallharde presset fra Regjeringa.

Jeg syns det er svært interessant det Tranøy skriver om at ”Regjeringa ikke har skjønt

hvilken sprengkraft som ligger i at saken skal ut på uravstemning. Så lenge Unio var så sterkt imot, var det håpløst for LO. Jan Davidsen ville aldri i verden tatt sjansen på et nei blant sine medlemmer.”

Vi vet ikke så veldig mye om hva som skjedde på møtene med Dag Terje Andersen onsdag 27.5. Så vidt jeg forstår er regjeringa fortsatt temmelig bastant imot bruttomodellen, sjøl om de har gått med på å arbeide videre med den som utgangspunkt. Men resultatet av møtevirksomheten onsdag var at fagbevegelsen likevel ikke syntes de kunne bryte og gå ut i streik så lenge der var en åpning for å finne en løsning.

Jeg tror det er viktig å ta med i betraktningen dette fra NTB: ”Inntrykket som er skapt i mediene om at det viktigste seieren allerede er vunnet ved at staten går med på en modifisert bruttolønnsordning er å trekke det altfor langt. Ordningen ligger der, men hvordan den skal utformes er en helt annen sak. Og dessuten gjenstår fortsatt lønnsspørsmålet (gjelder bare staten og Oslo Kommune, ikke KS. GR), sier en velinformert kilde til NTB”

Jeg oppfatter det ikke slik at Regjeringen er i nærheten av å innfri kravene våre, de har bare bevegd seg et bitte lite stykke. Det er langt igjen før vi har noe som kan likne på en seier i pensjonsoppgjøret. Det betyr at streikeberedskapen fortsatt må være på topp, og at vi må være svært kritiske til de tilbudene vi får og presentasjonen av dem.

Dette bør vi passe oss for:

Et halvt tap kan bli sett på som en seier

Det er fare for at en betydelig mye dårligere tjenestepensjon enn dagens kan bli oppfattet som en seier, fordi Regjeringens opprinnelige forslag var mye verre.

Pustepausen kan bli brukt til å prøve å splitte LO fra de andre

Jeg føler meg rimelig trygg på at Regjeringa vil bruke den nye pustepausen til å prøve å lokke eller true LO til å godta deres modell og skape splittelse blant organisasjonene. Et tilbud som gir gunstige overgangsordninger til de eldste kullene blant de lavtlønte kan være en metode.

Påslagsmodell på nytt, eller uthult bruttomodell

Jeg ser det ikke som usannsynlig at de prøver seg på påslagsmodellen på nytt, evt. at de ”videreutvikler” bruttomodellen slik at den i praksis blir en påslagsmodell.

Bestikke de eldste årskullene

VG skrev på onsdag 27.5: ”Trolig vil det ende med at de med lang opptjeningstid får en full garantiordning, men at den fases ut etter hvert og at dagens unge ansatte i stat og kommune vil måtte fullt ut tilpasse seg pensjonsforliket i Stortinget”. Jeg tror vi kan vente et utspill av denne typen fra regjeringa. Det er samme taktikk som ble brukt i kampen om AFP-ordninga i privat sektor i fjor: Kjøp de eldste som er mest opptatt av pensjon med noen ekstra kroner, og ofre de unge. Jeg håper og tror at fagbevegelsen vil stå imot et slikt svik mot de unge denne gangen.

Stå fast på 30 år og 66 % fra 65 år uansett avgangsalder

I den grad de jobber med en bruttomodell vil de antakelig ta utgangspunkt i en av de to bruttomodellene som OfTP-utvalget har lansert. Den ene har 30 års opptjeningstid, men gir bare 56,5 % til de som går av ved 62. Den andre gir noe mer til 62-åringene, 60 %, men har 38-års opptjeningstid. Prosenttallene i begge modeller ser bort fra tap pga indeksering og levealdersjustering, så i realiteten er prosentsatsene enda lavere.
Begge disse modellene gir altså alt for dårlig uttelling for de som går av ved 62. Vi må stå fast på at opptjeningstiden ikke skal være lenger enn 30 år, og at den som går av ved 62 skal ha minst 66 % av sluttlønna når hun fyller 65. Som i dagens tjenestepensjon/AFP bør vi kunne akseptere en noe lavere pensjon i ”tre magre år” fram til 65.

Avslør idealpensjonisteksempler når resultatet presenteres

Til nå har regjeringa har systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene i folketrygdens alderspensjon. Det er stor fare for at et resultat kan bli presentert med idealpensjonisteksempler. Her er en kort repetisjon av det som karakteriserer en idealpensjonist, altså de metodene som kan brukes for å forskjønne resultatet. Vær klar over at det ikke er alle punktene under som vil gjelde for en tjenestepensjon basert på bruttomodellen, jeg kommer tilbake til det. Idealpensjonisten:

•         har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. I ny alderspensjon teller all inntekt med, i dagens bare de 20 beste årene. De fleste har en betraktelig mye lavere gjennomsnittslønn gjennom hele livet enn for de 20 beste årene. KLP har regnet ut at den er 10 % lavere for deres medlemmer, og antakelig er forskjellen større i privat sektor. Regner en som om folk har lik lønn hele livet vil den nye alderspensjonen da bli minst 10 % for høy sammenliknet med dagens pensjon. Selv om slik eksempelbruk har vært kritisert i flere år, så er alle eksemplene i Odelstingsproposisjon 37 (forslaget til ny alderspensjon i folketrygden) fra 13. februar i år basert på folk som tjener det samme hele livet. Tommelfingerregel hvis eksempelpensjonistene tjener det samme hele livet: Trekk fra 10 % på alle tall som oppgis i ny pensjon.

•         klarer å jobbe veldig mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen. Siden alle år teller i ny pensjon, men ikke i dagens, så vil det gi svært høy pensjon i det nye systemet. I odelstingsproposisjon 37 er alle eksemplene laget slik at folk begynner å jobbe som 22-åringer. Jeg vil tro at det er mer rimelig å regne normalt 26-27 år (for utdanningsgruppene antakelig høyere), i så fall blir ny pensjon omtrent 10 % for høy her også. Tommelfingerregel: Reduser ny pensjon forholdsmessig hvis eksempelpersonene jobber urimelig mange år.

•         går av ved 67 år, og rammes ikke av nøytraliteten i systemet. Jeg tror nok vi kan vente at vi får eksempler med ulike avgangsaldre nå, så dette er antakelig ikke så viktig.

•         går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. Jeg tror det er stor fare for at de eksemplene vi får presentert ikke har med det en taper på levealdersjusteringa. Regjeringa mener at stortinget har vedtatt dette, men uansett så betyr det jo for mange at pensjonen blir mye lavere enn oppgitt.

•         De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa (pensjonen reguleres med lønnsutviklinga fratrukket 0,75 %) . Jeg har ennå ikke sett et eneste eksempel presentert fra LO eller Regjeringa der dette tapet regnes inn. Også her blir det sagt at dette har Stortinget vedtatt skal gjelde for all pensjon. I gjennomsnitt over hele pensjonistlivet betyr det et tap på 6-8 % for de fleste

Når et eventuelt resultat og eksempler på konsekvensene foreligger kommer jeg tilbake med en konkret analyse av villedende eksempelbruk

29.5.2009 Gunnar Rutle