Pensjonsreformen er rett og slett omvendt Robin Hood-politikk: ta fra de sjuke, slitne og fattige, gi til de friske og rike.
Apell om pensjon på LO i Ålesund sin markering 1. mai 2009
Last ned her: Apell 1.Mai Aalesund
...eller les den her
Pensjonsreformen fremstilles som noe vi må gjennomføre, fordi andel eldre og levealder øker så mye. Skal samfunnet ha råd til pensjoner i framtida, må utgiftene ned, blir det sagt. Men både prognosene for hvor mange eldre det vil bli, og fremstillingen av det økonomiske uføret vi vil komme i, er omstridt. Mange mener at vi har god råd til å beholde dagens gode pensjonssystem.
Andre er veldig begeistret for pensjonsreformen, særlig pensjonsforsikringsselskapene. De forstår at mange vil skaffe seg andre pensjoner når det offentlige pensjonssystemet skal svekkes.
Og i det nye pensjonssystemet skal pensjonsutbetalingene i 2050 være nesten 30 % lavere enn i dag. Klarer forsikringsselskapene å fange opp hele denne reduksjonen snakker vi om en mulig firedobling av deres omsetning. Ikke rart at aksjekursene til disse selskapene gikk rett til himmels da pensjonskommisjonen la fram innstillingen sin. Dere har sikkert også lagt merke til at TV-reklame for private pensjonsordninger har eksplodert de siste åra.
Jeg skal snakke om en side ved pensjonsreformen som ikke er så kjent. For – under dekke av innsparingsbehovene innfører de samtidig endringer i pensjonssystemet som utelukkende omfordeler pensjon fra de slitne, sjuke og fattige til de friske og rike. Og den delen av reformen sparer de ikke noe på. Tvert imot viser regjeringas egne tall at denne omfordelingen isolert sett øker pensjonsutgiftene.
Dagens pensjonssystem har en solidarisk side: den som tjener lite får relativt mer i pensjon enn den som tjener mye. Men hør hva Stortinget sier om dette i pensjonsforliket: (sitat): ”Dagens pensjonssystem har noen urettferdige sider, blant annet en svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon”. (sitat slutt)
Det jeg er vant til å kalle solidaritet kaller altså dagens maktelite urettferdig. Sånn blir det når en ser ting ovenfra.
Derfor lager de nå et pensjonssystem som skal være slik at en som gjennom livet har tjent det doble av en annen også skal få dobbelt så mye i pensjon. Spesielt rammer dette kvinner: SSB har regnet ut at i dagens pensjonssystem har kvinner 90,3 % av menns pensjon. Det vil gå ned til 86,6 %. Sånn sett er pensjonsreformen et brudd på likestillingsloven, men vi vet jo fra før at likestilling må vike når viktige saker skal vedtas.
Den viktigste endringen av pensjonssystemet er enda mer ukjent, selv om det egentlig er hovedinnholdet. Grovt sett skal det nye pensjonssystemet fungere slik:
Du tjener opp en pensjonsformue på 18,1 prosent av det du har tjent til sammen hele livet. Når du så tar ut pensjon deles denne pensjonsformuen på gjennomsnittlig gjenværende levealder for ditt årskull. Da har du din årlige pensjon.
Da forstår dere at hvis du går av tidlig har du for det første en lav pensjonsformue. Du har jo ikke hatt tid til å tjene opp formue så mange år. Og denne lave pensjonsformuen skal så deles på mange gjenværende leveår. Da får du veldig lav pensjon livet ut. Går du derimot av seint får du høy pensjon livet ut.
De kaller denne pensjonsmodellen for nøytral, og det er ikke tilfeldig. Nøytral er jo et ord som de fleste oppfatter som positivt. Men det eneste nøytrale med denne ordningen er at det ikke spiller noen rolle for pensjonskassen om du går av tidlig eller seint, de betaler uansett ut samme pensjonsformuen. Etter min mening hadde vært mer riktig å kalle det en usolidarisk pensjon, siden de som trenger å gå av tidlig fullt og helt må betale sin egen tidligpensjon.
Slik som dette vil de nå at folketrygda skal være. Den skal de vedta på Stortinget i vår, før stortingsvalget. Man kan jo ikke blande velgerne inn i sånne store spørsmål. AFP i privat sektor som ble vedtatt i fjor følger samme mønsteret, og nå vil de også utforme offentlig tjenestepensjon slik.
Men hør nå hvilke dramatiske endringer dette systemet vil føre til:
I dag får du som er offentlig ansatt omtrent 70 % av sluttlønna i pensjon fra du er 67. Det gjelder også om du går av før 67, men da vil du få en lavere pensjon fram til 67. Og hvis du står i jobb til 70 eller 75, så får du samme årlige pensjon resten av livet som de andre får fra 67. Et rettferdig og godt system som gjør det økonomisk mulig for de slitne å gå av med verdighet.
Men midt i mars kom rapporten fra det utvalget som har sett på ny offentlig tjenestepensjon.
I følge utvalget sine beregninger skal en som går av ved 62 få 56,5 % av sluttlønna livet ut. Regner vi med det du taper på levealdersjusteringa svarer det til et tap på fra 50–130.000 kr årlig, altså rundt 5-10.000 kr mindre i pensjon hver måned. Står du derimot i jobb til 70 vil pensjonen bli like stor som sluttlønna, en gevinst i forhold til dagens system på 100-150.000 årlig. Og – står du til 75 vil pensjonen bli mer enn halvannen gang sluttlønna.
Det mest utrolige i rapporten er at de viser mange ulike beregninger som alle ender med disse gigantpensjonene for de som går av seint. Men de kommenterer det ikke. De som har skrevet rapporten, et sekretariat fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, de syns tydeligvis det er helt naturlig at noen skal få halvannen gang lønna i pensjon, og at disse pengene skal tas fra de slitne som trenger å gå av tidlig.
En av de mest groteske konsekvensene av den ”nøytrale” ordningen er at over en tredel av de kvinnene som i dag kan gå av med en brukbar AFP ved 62, vil miste den retten, og må stå i jobb flere år til før de får lov til å gå av, og da med en mye lavere pensjon enn den de i dag ville få ved 62.
Hele ideen om det nøytrale pensjonssystemet bygger på at de oppi der tror at alle fritt kan velge når de slutter å jobbe. Men slik er det jo ikke! Derfor blir det som skjer så gjennomført urettferdig.
Bortimot halvparten av befolkningen uføretrygdes før 67 år. Bare en av tre står i jobb ved 67. I mange yrker er flertallet fysisk utslitt når de når 62, servitøryrket kan være et eksempel. Andre yrker kan være psykisk krevende. Lærere har for eksempel en gjennomsnittlig avgangsalder på ca 60 år, og bare 14 % jobber fram til 67. De fleste kan ikke velge når de slutter i jobb.
Urettferdigheten forsterkes fordi lav lønn og slitsomme jobber ofte henger sammen, for eksempel i de tunge kvinneyrkene. En stor del av de som trenger å gå av tidlig er lavtlønte. Samtidig er høytlønte overrepresentert blant de som står lenge i jobb.
Og de som går av tidlig hører veldig ofte til de yrkesgruppene som har kortest levealder. En kokk eller en renholder har en gjennomsnittlig levealder på rundt 71 år. En prest eller en lege lever nesten 10 år lenger. De som dør tidlig rekker ikke å ta ut pensjonsformuen sin, mens de som lever lenge får tatt ut langt mer enn pensjonsformuen sin.
Det nye pensjonssystemet gir livsvarig straff til de som har lagt igjen helsa på jobben. Nyordningen er rett og slett omvendt Robin Hood-politikk: ta fra de sjuke, slitne og fattige, gi til de friske og rike.
Og det er nok langt opp og fram før de styrende tar inn over seg vanlige folk sin virkelighet. Hør for eksempel på dette som statssekretær i AID, Jan-Erik Støstad, skrev i Klassekampen 27. februar : Sitat: «Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange.» (sitat slutt)
Godt nytt for mange å måtte stå i jobb til du er 72 for å få en anstendig pensjon? Når det i dag bare er en av hundre som står i jobb ved 70! Og gjett hvor mange som står i jobb etter 67 i Støstads eget departement? Null!
Han sier også at det gavner de som kan og vil stå lenge i arbeid. Men problemet er jo nettopp at de fleste vil stå i arbeid, men at en veldig stor del av befolkningen ikke kan stå lenger.
Forskjellsbehandlingen av de som trenger å gå av tidlig og de som klarer å stå lenge i jobb begrunnes med at det skal ”lønne seg” å arbeide. Nå har det alltid lønt seg å arbeide, pensjonen har (i alle fall inntil nå!) vært en god del lavere enn lønna. Men nå har de høye herrer bestemt at det skal lønne seg enda mer. Og da må det svi for slabbedaskene som går av tidlig. Kvinner som har slitt seg ut i tunge omsorgsyrker blir i realiteten fratatt retten til å leve et anstendig liv som pensjonister, fordi de ikke har tjent nok
Hele tankegangen bak alderspensjonen er snudd på hodet. Det som var et solidarisk sikkerhetsnett som skulle sikre et anstendig liv i alderdommen er blitt en privatisert spareordning der de som trenger det mest ikke klarer å spare nok, mens de friske og rike får mer enn de trenger.
Så kunne en jo håpe at de som har slitt seg ut kan velge å bli uføretrygdet, men også uføretrygden skal legges om og reduseres på linje med pensjonen. Det planlegger de å gjøre neste stortingsperiode, og det bør bli den neste store kampsaken for fagbevegelsen å forhindre det.
Vi som jobber i offentlig sektor slåss nå for en AFP og en Tjenestepensjon som skal motvirke de urettferdige sidene ved pensjonsreformen. Vår motpart vil at både AFP og tjenestepensjonen skal bygge på de samme nøytralitetsprinsippene og dermed forsterke urettferdigheten. Dette er det tariffoppgjøret dreier seg om i offentlig sektor.
Vi krever at hovedprinsippene i dagens ordning videreføres, at alle er sikret minst 66 % av sluttlønn ved 65 år hvis en har 30 års opptjeningstid. Vinner vi fram med våre krav, vil det også gjøre det lettere å vinne fram med omkamp om AFP i privat sektor. For det trengs virkelig!
Jeg har noen enkle spørsmål til slutt:
Hvem tror at vi velger vår pensjonsalder helt fritt?
Hvem ønsker et pensjonssystem der en kan få mer i pensjon enn i lønn?
Hvem syns det er rettferdig at fattige slitere skal betale de rike og friske sine superpensjoner?
Hvorfor kan vi ikke få beholde et solidarisk system der vi som trenger det kan få gå av tidlig uten å straffes livsvarig, og der vi heldige friske får en vanlig pensjon på linje med andre når vi trenger det
Nei, kast den nye nøytrale pensjonsmodellen på skraphaugen. Gi oss et pensjonssystem å leve med, jeg hadde nær sagt: en pensjon å bli gamle med!
