I 2001 satte regjeringa ned en pensjonskommisjon, ledet av finansminister Sigbjørn Johnsen. Utgangspunktet ble sagt å være at pensjonene var i ferd med å bli for dyre for samfunnet, på grunn av den såkalte eldreeksplosjonen. Men pensjonsreformen er ikke et norsk påfunn. De samme endringene gjennomføres parallelt i store deler av Europa. Mange - inkludert jeg - mener at argumentene for å skjære ned på pensjonene ikke holder. Norge har råd til å opprettholde pensjoner på linje med dagens. Vi ser de nedskjæringene i pensjonene som er vedtatt og de som planlegges mer som et ledd i den generelle nedbyggingen av velferdsordningene enn som et produkt av økonomisk nødvendighet. Sammenhengen til markedsliberalisme og New Public Management er tydelig.

De siste 9-10 årene har jeg brukt mye av tiden min til å kjempe mot de planlagte nedskjæringene i alderspensjon, AFP og tjenestepensjon, og nå: uførepensjonen. Som fagforeningstillitsvalgt i Utdanningsforbundet har jeg fått satt av romslig med tid til å gjøre denne jobben, i tillegg til at mange kvelder, helger og mye av feriene har gått med. Jeg har skrevet artikler, skrevet bok ("Pensjonsboka: Hvem tjener på pensjonsreformen") sammen med andre, holdt et utall foredrag, og ikke minst har jeg (med bakgrunn som matematiker med mye kunnskap om statistikk) laget en alders- og uførepensjonskalkulator som fortsatt (såvidt jeg vet) er den eneste som er i stand til å vise forskjellene mellom det gamle og nye pensjonssystemet. Nå i desember 2010 / januar 2011har jeg oppdatert kalkulatoren til også å kunne beregne nåværende uførepensjon og den planlagte nye uføreytelsen.

På disse sidene har jeg lagt ut mye av det materialet jeg har laget disse årene. Mye av det var tidligere å finne på mine pensjonssider på Utdanningsforbundets nettsted. Dessverre ble deler av Utdanningsforbundets nettsider ødelagt sommeren 2009, så jeg bestemte meg for å flytte stoffet til mine egne sider.

Sjøl om mye er vedtatt, så er ikke kampen om alderspensjonene slutt! Fagbevegelsen bør ta omkamp om noen saker, og akkurat nå er Regjeringen igang med omkamp om den offentlige tjenestepensjonen.

I løpet av høsten 2010 gjorde Stortinget unna de siste vedtakene som gjelder reformene (eller heller raseringen) av alderstrygden. Vi har fått en ny og usolidarisk alderspensjon i folketrygden, en ny og like usosial AFP-ordning for privat sektor. I begge disse sakene fikk Regjeringen det som de ville. Det er også vedtatt endringer i de offentlige tjenestepensjonene, men her klarte en samlet fagbevegelse i tariffoppgjøret våren 2009 å stoppe en del av Regjeringens planer. Dessverre vedtok Stortinget høsten 2010 (etter forslag fra Regjeringen) lover som undergrave avtalen som ble gjort under tariffoppgjøret, slik at resultatet ble en god del dårligere enn det vi da trodde.

Fagbevegelsen er samstemt om at det som Regjering og Storting nå har trumfet gjennom ikke ivaretar grunnlovsvernet av de offentlige pensjonene. Det er å håpe at dette organisasjonene vil prøve dette juridisk.

Det er også å håpe at fagbevegelsen vil ta omkamp om AFP-ordningen i privat sektor. Det reiste seg et ramaskrik når pensjonsreformen ble satt i verk fra 2011, og en stor del av de slitne og lavtlønna i privat sektor - ikke minst kvinnene som jobber i handel og kontor, i kjemisk og i hotell og restaurant - mistet retten til å gå av med AFP som 62-åringer. De har rett og slett ikke tjent nok til å få gå av etter de nye reglene. Men ennå har ikke protestene mot dette vært sterke nok

Den blå-blå Regjeringa er nå igang med en omkamp om den offentlige tjenestepensjonen. Storting og Regjering fikk det ikke som de ville i første omgang - i 2009. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i den rød-grønne Regjeringa bekreftet dessverre at det også var deres intensjon. På møtet i Stortinget da lovforslaget om tjenestepensjonen ble behandlet fikk hun spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H): ”Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfylt?” Statsråden svarte da at hun merket seg at flertallet, inklusive hennes eget parti, ønsket at man gikk over til en nettoløsning. Hun sa videre: ”Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være”.

Kampen om uføretrygden

Planen var å redusere uføretrygden i folketrygden ganske dramatisk. Dette gjelder svært store deler av befolkningen. Nærmere halvdelen av alle blir uføretrygdet før de når 67. LO-kongressen fattet et skarpt vedtak mot noen av de forslagene som uførepensjonsutvalget kom med i 2007. Regjeringa kom med en stortingsmelding 27. mai 2011. Den går inn for de aller fleste nedskjæringsforslagene til uførepensjonsutvalget, men utsetter avgjørelsen om to av de mest omstridte: reduksjon av barnetillegget og spørsmålet om levealdersjustering av de uføres alderspensjon. Les mer om angrepene på uføretrygden her: Noen kommentarer til uføreproposisjonen av 27.5.2011

Uføretrygden i offentlig tjenestepensjon er også dramatisk endret til det verre.