15. november 2010 var der et møte i samarbeidsutvalget DNA-LO. Der ble ny uføretrygd diskutert, med utgangspunkt i et notat som er blitt offentlig kjent. Reaksjonene mot innholdet har ikke latt vente på seg.

Både Klassekampen og aftenposte hadde store oppslag om saken. Her kan du laste ned Notat til samarbeidskomiteen LO-DNA. LO-leder i Trondheim. Arne Byrkjeflot har skrevet en artikkel om det. Og her følger notatet med mine løpende kommentarer:

(notatet er fra regjeringen/DNA til et møte i samarbeidskomiteen LO-DNA 15.11)

Her følger notatet, kommentert av Gunnar Rutle 18.11 (kommentarer med gult).

Det kan lastes ned her: 20101118 Samarbeidskomiteen LO-DNA Notat GR Kommentar.doc

GR: En generell kommentar aller først: På veldig mange punkt markerer de at ting ikke er avklart ennå fordi de økonomiske konsekvensene ikke er klare. Uførepensjonsutvalgets innstilling (NOU 2007-4) ble lagt fram 16.5.2007, altså for ganske nøyaktig 3,5 år siden. Det står ikke til troende at disse beregningene kan ha tatt så lang tid. Tross alt var stortingsmeldingen først bebudet ferdig for over 2 år siden. Mer sannsynlig er det at konfliktene innad i regjeringen ikke er avklart (konklusjonene her er jo til dels svært i motstrid til SVs landsstyrevedtak fra i høst!). En annen mulig forklaring er at beregningene ikke har gitt de resultatene de ønsker, og et de er på leit etter andre beregninger (for eksempel idealpensjonister av ulike slag) som kan støtte de konklusjonene de allerede har kommet til. Eller at de har kommet bort i forskere som ikke var villige til å konkludere som de ønsket (jfr siste dagers aftenposten-avsløringer, f.eks. 20101115_aftenposten_Ble_forsøkt_diktert_av_departementet.doc), og trenger nye ”forskningsrapporter”

Viktige elementer i uførereformen

A)

Formålet med uførereformen er både å sikre framtidas uførepensjon i lys av eldrebølgen, og få færre til å gå på passiv trygd og flere i arbeid og aktivitet. Dels er reformen altså en del av pensjonsreformen, jf. at 40 prosent av alderspensjonister kommer fra uføretrygd, men den bør også ses i et enda bredere perspektiv hvor vi må ta tak i utfordringene knyttet til ”innenforskapsdebatten”. Ikke minst må vi ha bedre svar på utfordringen med økningen i unge uføre.

GR: Dette siste om “innenforskapsdebatten” er bare en rein avledningsmanøver, det fins ingen tiltak utenom de rent økonomiske, som alle følger den nye arbeidslinja: sørge for at trygden er så lav at flest mulig tvinges til å ”velge” arbeid.

B)

Bakteppet for reformen er at antall uføre er 300 000 - 350 000. Selv om andelen av befolkningen i den aktuelle alderen har vært stabil på ca 10 prosent de siste fem årene, slik at vi på ingen måte står i noen ”eksplosjonsartet” situasjon slik noen forsøker å fremstille det, er dette høyt. Og viktigere; trolig ganske mye høyere enn det som er nødvendig. Det er uheldig og risikabelt for statskassa framover, men særlig er det uheldig for de som i dag får et langt liv som 100 prosent uføre – og som vi ved bedre og tidligere oppfølging og mindre passiviserende virkemiddelbruk kan få helt eller delvis i arbeid eller aktivitet.

GR: Er dette “høyt”? Folk som ikke er i jobb (enten fordi de er hjemmeværende eller fordi de er alderspensjonister) blir vanligvis ikke uføretrygdet. Klart det blir “mange” som defineres som uføre når vi har verdens høyeste alderspensjonsavgangsalder og verdens høyeste andel kvinner i jobb. Men ”antall uføre” blir jo nettopp derfor helt uinteressant: Det som her betydning og er interessant i denne sammenhengen er at Norge er det landet i verden med størst andel av befolkningen i jobb. Det er for øvrig interessant at de nå må medgi at det ikke har vært noen uføreeksplosjon.

C)

Det vurderes i lys av dette å fremlegge uførereformen som en del av en fornyet arbeidslinje for personer i eller på vei mot uførhet, men vi vet ikke hvor langt vi kommer med dette arbeidet. Konkretiseringen av et slikt eventuelt bredere perspektiv, må vi komme tilbake til.

GR: Enda en avledningsmanøver. Uførereformen er en del av innsparingsreformen pensjonsreformen. Uførepensjonsutvalget ble satt ned for å tilpasse uføretrygden til pensjonsreformen. Så vil de nå i etterkant ”fremlegge” den som noe mer sosialt. Jeg er helt enig med Jan Mønnesland, som på konferansen til ”forsvar offentlig tjenestepensjon” 17.11 pekte på at den franske presidenten Nicolas Sarkozy legger fram pensjonsreformen som et innsparingstiltak, og så kan folk ta stilling til den som det, mens Jens Stoltenberg framlegger det som en velferdsreform, og så vil folk flest lenge etter at den er gjennomført oppdage de økonomiske konsekvensene. Sarkozy sin måte er faktisk mer demokratisk.

D)

Selve uførereformen består både av endringer i uførepensjonen og i alderspensjonen for uføre. På mange områder følges Uførepensjonsutvalgets råd. Blant annet fordi det fortsatt arbeides med de økonomiske konsekvensene, er opplegget foreløpig. For de viktigste elementene legges det pr nå opp til følgende:

1. I tråd med uførepensjonsutvalget foreslås en ny beregningsmodell for uførepensjonen, med skattlegging som lønn. Det blir altså overgang fra en pensjonsberegningsmodell til en inntektserstatningsmodell. Inntektsgrensen settes til 6 G, som grovt sett gir samme maksimalbeløp utbetalt som 7,1 G i alderspensjonsopptjening.

GR: dette er dramatisk av flere grunner:

· Uførepensjonsutvalget foreslår å legge ordningen tett opp til de andre inntektserstatningsordningene, og begrunner det med at overgangen mellom ordningene skal bli enkel. Det betyr i klartekst at uføreytelsen skal få en mer midlertidig karakter.

· Omleggingen vil føre til at noen får mer og andre mindre uføreutbetaling (netto) enn før, og at det først og fremst er de fattige som kommer dårlig ut.

· Det blir – som også stortingsrepresentantene på konferansen til ”forsvar dagens uførepensjon” bekreftet – veldig vanskelig å finne løsninger på hvordan tjenestepensjonsordningene skal kunne tilpasses. Ikke minst vil de bli mye dyrere hvis de skal opprettholde samme ytelsesnivå, siden skatten øker. Dette problemer vil det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen (se kommentar til offentlig tjenestepensjon lenger nede).

Det har fra første stund vært konsensus blant alle i bestemmende posisjoner at denne nye modellen skulle innføres, selv om det er fullt mulig å tilpasse uføretrygden til ny folketrygd innafor dagens uførepensjonsmodell. Dette på tross av at Storting og Regjering aldri har gjort noe slikt (offentlig) vedtak. Stortinget har til dags dato ikke behandlet eller uttalt seg om uførepensjonsreformen.

Misvisende bruk av statistikk i NOU 2007-4:

Et av argumentene som brukes mot dagens modell er at den modellen vil gi så mye høyere uførepensjon i framtiden. I kapittel 10 i uførepensjonsutvalgets innstilling (NOU 2007-4) viser de beregninger som arbeids- og velferdsdirektoratet har gjort, og som tilsynelatende viser det. Jeg har sett nøyere på dette – i den grad det går an å se nøyere på det – de legger nemlig ikke fram forutsetningene for regnestykkene! Men noen av figurene og beregningene de viser er åpenbart de samme som de som ble brukt i stortingsmelding nr. 5 (2006–2007)om pensjonsreformen, og der er forutsetningene med. Så for meg er det åpenbart at beregningene de viser til er av akkurat samme karakter som beregningene de brukte i alle meldinger og proposisjoner om alderspensjonsreformen, nemlig basert på idealpensjonister som dels ikke fins i virkeligheten og som uansett slipper unna de fleste nedskjæringselementene i pensjonsreformen.

2. Reformen skal holdes innenfor en kostnadsnøytral ramme – vi kan ikke lage totalt sett gunstigere ordninger enn i dag. Dette innebærer at nivået på de ulike parametrene i det nye regelverket, herunder kompensasjonsgraden, må ses i sammenheng. Vi har ikke endelige kvalitetssikrede økonomiske beregninger av dette.

GR: her skal vi være på vakt – også her må vi forvente idealpensjonistberegninger

3. Det settes en grense på 90 prosent av tidligere inntekt for summen av stønad og barnetillegg, men med en overgangsordning. Om barnetillegget skal være standardisert, som for arbeidsavklaringspenger, eller fremdeles være behovsprøvd er ikke avklart.

GR: Grensen på 90 % er temmelig dramatisk. Det viser Arne Byrkjeflot med et eksempel: ”La oss si at du er enslig forsørger med to barn. Du har jobbet deltid og tjent 210 000. Du blir ufør, du blir minstepensjonist. I dag har du 151 000 i minstepensjon og betaler ikke skatt. Går det bra så får du dette kompensert, får ny minstestønad på 189 000 og får ha fortsatt 150 000 netto. Men da er du allerede på 90 % av tidligere inntekt og kan ikke få et øre i barnetillegg. Minstepensjonisten taper 60 000 i året.” For øvrig er det oppsiktsvekkende at de fremdeles vurederer om uførepensjonsistene skal få barnetillegg likt med arbeidsavklaringspengene, altså et skambud på 7020 kr året.

4. Dagens regler for avkorting mot arbeidsinntekt er blitt gradvis liberalisert, samtidig som de innebærer en kraftig terskeleffekt når taket på 1 G (75 000 kroner, kanskje tilsvarende 15-20 prosent stilling) nås ved at den varige uføregraden kan revurderes. Her følges uførepensjonsutvalgets forslag om en mer ”sømløs” ordning med gradvis, proporsjonal, avkorting over et fribeløp på 0,2 G. Dermed blir inntekten mer lik for 100 prosent uføre med og uten (litt) arbeidsmuligheter, og terskeleffekten med revurdering kan avvikles. Også her er det viktig med en overgangsordning for å dempe utslagene for de som har vendt seg til dagens ordning.

GR: Jeg er for en endring her, over til en ordning mer lik dagens AFP, der uføretrygden avkortes i forhold til inntekt men med en rimelig toleransegrense (den som i AFP-ordningen er på 15000), men der det ikke innebærer revurdering av den varige uføregraden. Men ovenstående formuleringer er så uklare at her må vi være veldig på vakt

5. Det er ønskelig at ordningen med høyere pensjon til unge uføre videreføres, men det er samtidig helt nødvendig at ikke så mange som i dag ”gis opp” ved å få et varig uførevedtak. Unge under for eksempel 26 eller 30 år som etter hvert kan ha mulighet til å arbeide helt eller delvis bør derfor ikke få uføretrygd, men arbeidsavklaringspenger og bedre oppfølging. Det arbeides videre med å konkretisere en mer målrettet og aktiviserende unge ufør-ordning.

GR: Dette er skremmende:

· Her legger de opp til mye mer midlertidighet for unge uføre

· Arbeidsavklaringspenger vil være et stort problem for mange i denne gruppen, bl.a fordi det innebærer meldekort og mye annen oppfølging som mange av dem ikke er i stand til, eller som vil være veldig belastende.

· Arbeidsavklaringspenger vil også bety dårligere opptjening av alderspensjon. Når en går på slike ordninger skal det være trygdeytelsen som teller med som pensjonsgivende inntekt. Når en derimot har uføretrygd er det inntektsgrunlaget for uføretrygden, dvs det du tjente før du ble ufør som teller. Det betyr et tap på størrelsesorden en prosent av alderstrygden for hvert år på arbeidsavklaringspenger, i forhold til om en ble erklært ufør

· Jeg blir livredd når de skriver at de skal legge opp til en mer aktiviserende unge-ufør-ordning: Aktiviserende?? – antakelig gjennom det vanlige arbeidslinjemiddelet: gjøre trygden så lav eller gjøre det så vanskelig å få den at de som trenger trygd ”aktiviseres”. For hvilke andre virkemidler er det de skal bruke knytta til uføretrygden?

· Realiteten vil kanskje bli at mye veltes over på familien, og at de som har en ressurssterk familie kan klare seg brukbart, mens de uten vil få store problemer

· Det er i tillegg helt uklart ut fra det de skriver om de i det hele tatt vil opprettholde en høyere minstegaranti for unge uføre som faller i kategorien ”som etter hvert kan ha mulighet til å arbeide helt eller delvis”. Skal de holdes helt utenom ”ungdsomsgarantien”?

Jeg gjør gjerne Arne Byrkjeflots ord til mine: ”Hva med unge uføre? Verken uførepensjonsutvalget eller regjeringen sier mye her. Men den grunnleggende endringen er at det skal bli mye vanskeligere å bli varig ufør. Det skal være unntaket, mens regelen er at de skal over på arbeidsavklaringspenger. Det er lett å være enig i at det er en tragedie når 20-åringer blir varig ufør. Men samtidig er disse i all hovedsak unge med alvorlige psykiske diagnoser som gjør at de aldri vil kunne utføre en vanlig jobb fullt ut. Da kan det være minst like lurt å gi varig uføretrygd som gir trygghet og med det utgangspunkt la de forsøke seg i arbeidslivet med støtte. Økonomisk er det et hav av forskjell på varig uføretrygd og arbeidsavklaringspenger for disse. Dersom de i det nye systemet fortsatt får beregnet ut i fra en inntekt på 4,5 G så er forskjellen 40 000 kroner. Her finnes svært mange av de uføre som skal ut på boligmarkedet for første gang og kanskje stifte familie:”

6. Regler for opptjening av alderspensjon med alleårsregel og grense på 7,1 G blir som for yrkesaktive.

7. Alder for overgang til alderspensjon settes til 67 år.

8. Aldersgrense for opptjening av alderspensjon settes til 62 år for ny opptjeningsmodell.

GR (kommentar til pkt 6-7-8): Det som står her er temmelig illevarslende. De to første punktene er i seg sjøl greie nok, men det dramatiske kommer i punkt 8. Aldersgrense for opptjening settes til 62. De er litt uklart hva det betyr. En sak er åpenbar: Å miste 5 års opptjening betyr for de fleste en reduksjon av trygden med 10-15 %. Og dette vil ofte gjelde uføre som i utgangspunktet ikke har klart å oppnå særlig høy inntekt. Vi får håpe at de mener at delingstallet ved 67 skal brukes. Det er det som ligger i uførepensjonsutvalgets modell 1. Hvis også delings/forholdstallet for 62 år skal brukes snakker vi om reduksjoner på 30-35 % av alderstrygden!

9. Den midlertidige ordningen vedtatt i vår med levealdersjustering av uføres alderspensjon videreføres til 2018. En skal da foreta en gjennomgang av hvordan yrkesaktives avgangsalder har utviklet seg. På bakgrunn av dette må en vurdere hvordan levealdersjustering for uføre skal håndteres videre framover, når skjermingsordning vurderes. På sikt bør det være en rimelig balanse i utviklingen mellom yrkesaktives og uføres alderspensjon.

GR: de går altså inn for levealdersjustering av alderspensjonen til en gruppe som ikke har mulighet til å kompensere. Så åpner de for en revurdering etter en gjennomgang av alderstrygden i 1918. Denne eventuelle revurderingen vil sannsynligvis ikke tre i kraft før etter 2020, da er det 1953-kullet som fyller 67. De vil få pensjonen sin redusert med utviklingen av forholdstallet, og altså få levealderredusert pensjonen sin med ca 5,5 %. Dette er helt urimelig, og dessuten smålig. Som det ble sagt på konferansen til ”forsvar offentlig tjenestepensjon” 17.11, så vil det være uproblematisk og langt rimeligere å gjøre det motsatt: Ikke innføre levealdersjustering nå, og se om dette bør revurderes i 2018

10. Det signaliseres at offentlig tjenestepensjon for uføre (uføretrygden, ikke uføres alderspensjon) bør endres til en netto-ordning og at utmålingen kompenserer for endringen av skattereglene.

Det arbeides med å kvalitetssikre og formulere presist de ulike konklusjonene.

GR: Pensjonsforliket i 2005 slo fast at den offentlige tjenestepensjonen skulle opprettholdes som en bruttoordning. Etter det forliket har det knapt vært mulig å føre en diskusjon om pensjonsreformen. Det en ble enige om i forliket skulle gjennomføres. Men en sak var det helt greit å fravike, og det var vedtaket om bruttoordning i de offentlige tjenestepensjonene. Først nektet representantene fra departementet i OfTP-utvalget i det hele tatt å regne på en slik modell. Bare nettomodeller skulle legges fram. Først etter sterkt press fra fagbevegelsen ble en slik modell tatt med. Deretter nektet regjeringen overhodet å diskutere en bruttomodell under tariffoppgjøret i 2009. Helt til siste kveld presset de på for kombinasjonsalternativet som var en nettomodell. Så måtte de likevel – og meeeget motvillig – godta en bruttomodell. Så markerer både flertallet i stortingskomiteen og statsråd Bjurstrøm under stortingsbehandlingen av lov om offentlig tjenestepensjon at de vil ha omkamp, vil over til en nettopensjon. Nå er altså neste skritt å bruke uførestønadsforslaget som brekkstang for en omkamp. Ikke rart at de velger en uførestønadsordning som gjør tilpasningen til tjenestepensjon svært komplisert.