Av Arne Byrkjeflot, leder LO i Trondheim

Arbeidsdepartementet har sendt over et notat til drøfting i Samarbeidskomiten LO/DNA mandag 15.11. Dermed vet vi nå hva regjeringens forslag er. Vi kan slå fast at forslaget ikke har tatt et eneste signal til følge. Alle LO-kongressens krav er avvist, ingen vedtak fra SVs landsstyremøte er innfridd.

Artikkelen kan lastes ned her: 20101117 Arne Byrkjeflot Kommentar Dna-lo-notat.doc

Ny uførepensjon (før 67 år)

Ikke lenger pensjonist.

I dag beregnes uføretrygd som pensjon og du betaler pensjonistskatt. Nå skal du få uførestønad på 66 % av tidligere lønn og betale lønnstakerskatt. Ordningen bygges opp prikk lik ordningen for Arbeidsavklaringspenger. Varig uføretrygd vil mer og mer bli sett på som midlertidig.

Denne omlegging vil føre til flere problemer som det blir vanskelig å finne en løsning på og det er nok også meningen.

Varig ordning ?

Det vil bli hevdet at den nye uførestønaden også skal være varig. Men når en lager en ordning prikk lik den midlertidige ordningen Arbeidsavklaringspenger så vil det nok i NAV-systemet bli glidende overgang.

Full kompensasjon for skatteøkning ? Omleggingen betyr at en minstepensjonist taper 27 000 etter skatt og de med 400 000 i lønn tjener 10 000 etter skatt. Skal minstepensjonistene få kompensert må den nye minstestønaden opp på 2,48 G = 189 000 for enslige og 2,28 G= 169 000 for samboereDet er sjølsagt mulig å lage et system som kompensere de med lav pensjon full tut, men da vil det bli betydelig dyrere enn dagens system. Fordi de med høy pensjon får mer enn før. Og regjeringens forutsetning er at dette skal koste det same som før, I deres språk kalles det provenynøytralt. Konklusjon: Taperne vil bli de med lav uførepensjon.

Hva med offentlig uførepensjon?

Gjennomføres uførestønad må offentlig uførepensjon omgjøres til en nettoordning, en påslagsmodell der det gis et tillegg til uførestønaden. Slik får regjeringen spent bort et av de bein dagens offentlige bruttopensjon hviler på. For de 40 % som blir uføre er den ikke lenger en bruttoordning.

I tillegg vil de offentlige pensjonsordningene bli mye dyrere. De uføre vil få mye mindre enn i dag fra folketrygda når de blir alderspensjonister og dermed vil 66% garantien koste mye mer. Dersom dette forslaget vedtas er det arbeidstakerne som må kreve forbedringer i systemet og arbeidsgivere og regjering vil gripe muligheten for omkamp om hele bruttoprinsippet.

Hva med private tjenestepensjoner?

En 66 % ordning her fungerer som et påslag. En beregner forskjellen mellom 66 % av lønn og det folketrygda gir med samme lønn. Dette utbetales i dag i tillegg også der det utbetales 66 % av lønna i stønad. Inntil 2008 også ved attføring, nå ved midlertidig uføretrygd. Men det foreslås nå at det inklusive tjenestepensjon ikke skal være mulig å få mer enn 70 % av lønna for de som går på Arbeidsavklaringspenger. Da kan du maksimalt få 4 % av lønna fra bedriftens pensjon. Det er en tredjedel av det dagens gode ordninger gir. Tjener du 400 000 og hadde forventet 45 000 så får du bare 16 000.

Det er all mulig grunn til å frykte en tilsvarende innskjerping for de som får ny uførestønad.

Hva med barnetillegget ?

Uførepensjonsutvalget foreslo å fjerne det behovsprøvde barnetillegget på 0,4 G = 30 000 og erstatte det med et likt barnetillegg for alle på 7020 kr. Det 18 000 som forsørger 1,8 barn ville da tapt 41 000 i gjennomsnitt. Det er strid i regjeringen om hvilket barnetillegg som skal gis. Men regjeringens forslag er at det ikke skal være mulig å komme opp i mer enn 90 % av tidigere inntekt inklusive barnetillegg.

La oss si at du er enslig forsørger med to barn. Du har jobbet deltid og tjent 210 000. Du blir ufør, du blir minstepensjonist. I dag har du 151 000 i minstepnsjon og betaler ikke skatt, Går det bra så får du dette kompensert, får ny minstestønad på 189 000 og får ha fortsatt 150 000 netto. Men da er du allerede på 90 % av tidligere inntekt og kan ikke få et øre i barnetillegg. Minstepensjonisten taper 60 000 i året. Det innføres et system der de som trenger barnetillegget mest nektes barnetillegg, mens de med litt høyere pensjon får. Fordi ingen skal tjene på å bli ufør. Men er det egentlig så farlig om vår enslige uførepensjonist får et tilskudd som er i nærheten av det et barn faktisk koster?

Hva med unge uføre?

Verken uførepensjonsutvalget eller regjeringen sier mye her. Men den grunnleggende endring er at det skal bli mye vanskeligere å bli varig ufør. Det skal være unntaket, mens regelen er at de skal over på arbeidsavklaringspenger. Det er lett å være enig i at det er en tragedie når 20-åringer blir varig ufør. Men samtidig er disse i all hovedsak unge med alvorlige psykiske diagnoser som gjør at de aldri vil kunne utføre en vanlig jobb fullt ut. Da kan det være minst like lurt å gi varig uføretrygd som gir trygghet og med det utgangspunkt la de forsøke seg i arbeidslivet med støtte. Økonomisk er det et hav av forskjell på varig uføretrygd og arbeidsavklaringspenger for disse. Dersom de i det ny systemet fortsatt får beregnet ut i fra en inntekt på 4,5 G så er forskjellen 40 000 kroner. Her finnes svært mange av de uføre som skal ut på boligmarkedet for første gang og kanskje stifte familie.

Ny alderspensjon for uføre

Som kjent sa LO-kongressen at nivået må bli minst på dagens nivå og at levealdersjustering ikke måtte innføres for uføre.

Levealdersjustering

Her er regjeringens forslag at det innføres levealdersjustering, men i første omgang fram til 2018. Da skal den vurderes på ny, men da bare for å se om folk flest kompenserer for levealdersjustering ved å jobbe lengre. Gjør de det skal også uføre få litt lettelse, gjør de det ikke så blir leveladersjusteringen ikke endret.

Også uførepensjonsutvalget mener det er urettferdig å innføre levealdersjustering for uføre. Mens vi andre kan kompensere ved å jobbe lengre så kan ikke uføre det, de er uføre. Utvalget sier rett ut at grunnen til at de likevel vil innføre levealdersjustering er at ellers ville nesten halvparten av innsparingen i pensjonsreformen forsvinne, 15 milliarder kroner.

Dersom noe skulle vært undersøkt er levealder og utvikling av levealder for uføre. Vi vet at sannsynligheten for å bli ufør er større jo lavere inntekt og utdanning du har. Vi vet levealderen minker jo lavere inntekt og utdanning vi har. Vi vet også at økningen i levealder er størst hos de med høy inntekt og lang utdanning. Levealdersjustering for uføre er å straffe de som lever kortest og for at andre lever lenger og øker sin levealder. Egentlig burde uføre hatt levealdersjustering motsatt vei, fått mere i de få år de nyter godt av alderspensjon.

I 2030 vil levealdersustering gi 10 % mindre i pensjon.

Nivået på alderspensjonen

Det virkelig ille med ny alderspensjon for uføre er at pensjonen blir så utrolig lav. Det skyldes tre forhold :

1. Levealdersjustering

2. Stans i opptjening ved 62 år

3. Opptjening mens du går på Arbeidsavklaring skal skje av trygd, ikke av tidligere inntekt.

Ingen AFP til uføre.

Det er det absolutt største kuttet i uførepensjonen.

I dag får en ufør nøyaktig det samme som en AFP-pensjonist den dagen han eller hun fyller 67 år. For at uførepensjonen skal være så lite attraktiv som mulig skal den nå under det de som ikke har AFP får i pensjon. Og det er svært svært lite. FAFO har beregnet at AFP utgjør 10 % av lønn. Folketrygd ellers om lag 50 %. Det betyr at de som har AFP får 20 % mer i pensjon enn de som ikke har AFP.

Stans i opptjening ved 62 år

I dag tjener du opp alderspensjon helt fram til 67 år sjøl om du er ufør. Nå mister du 5 opptjeningsår. For hver år mister du 2,5 % av pensjonen din. 5 års tap betyr 12,5 % mindre i pensjon.

Opptjening under arbeidsavklaring.

Før du får innvilget uføretrygd er det nå blitt normalt med flere og flere år på attføring , midlertidig uføretrygd eller rehabilitering. De tre som nå er slått sammen under navnet Arbeidsavklaringspenger. I dagens ordning fikk du opptjening for disse åra etter den inntekt du hadde før du ble syk. Nå skal det gis etter trygda som er 66 % av inntekta. 6 år på arbeidsavklaring betyr 5 % mindre i pensjon.

Et eksempel er Kari født i 1963. Hun begynte å jobbe i en alder av 22 år og hadde ei sluttlønn på 417 000 da hun ble syk, kom over på Arbeidsavklaringspenger i 6 år før hun ble varig ufør. Sluttlønna lå 10 % over gjennomsnittslønna. I dagens system ville Kari fått 52,5 % av lønna i pensjon. Som ny alderspensjonist i 2030 får hun 39,5 % av lønna i pensjon. Istedenfor 219 000 får hun 165 000, 4500 mindre hver eneste måned så lenge hun lever. Enda hardere rammes en fysioterapeut som begynner å jobbe når hun er 28 år. Hun vil få 52,5 % i dag men bare 33,3 % med ny uførepensjon.

Kanskje like skremmende at sluttlønna må være over 340 000 for å komme over dagens minstepensjon

Oppsummering

1. Ikke et av LO-kongressens krav til ny uførepensjon er oppfylt.

2. Ny uførestønad vil sette både offentlig uførepensjon, offentlig pensjon og private tjenestepensjoner i spill.

3. Ny modell for barnetillegg vil ta fra de aller fattigste barnetillegget og bare dem.

4. Ny alderspensjon for uføre vil gi pensjonsnivå under 40 %. Den vil dramatisk øke antall mistepensjonister.

Dette er den mest usosiale reform som er foreslått i Norge. Skulle den bli gjennomført vil halvparten av LOs medlemmer oppleve en alderdom der må snu på skillingen. De som har gitt helsa si for å skape det sanfunn vi har skal frats en verdig alderdom