Notatet er tenkt som et innspill til et møte som skal være i regi av forsvar dagens uførepensjon 31.5, men kan godt leses av andre. Det er et forsøk på å sammenfatte mine synspunkt så langt. Ser ikke bort fra at jeg kan ha oversett vesentlige moment, men regner med at deltakerne på møtet 31.5 raskt vil oppdage slikt. Notatet vil bli oppdatert etterhvert som jeg lærer mer!
Du kan laste det ned her: 20110530 GR - Noen Kommentarer Til Uforeproposisjonen.doc
Den kampen som har vært ført til nå har gitt viktige resultater
Bare aller først: Det forslaget som kommer nå er på flere områder langt bedre enn uførepensjonsutvalgets innstilling. Det er først og fremst et resultat av forsvar dagens uføretrygd, fagbevegelsen og de uføres organisasjoner sitt arbeid at det vi nå får er en halv seier. Det ser vi ikke minst av de vesentlige endringene som har skjedd fra DNA/LO-notatet lekket ut i november og til nå. Midt i november sto regjeringa fortsatt på hele uførepensjonsutvalgets innstilling, unntatt reduksjonen av barnetillegget. Til gjengjeld gikk de inn for en øvre grense på 90 % av tidligere inntekt, noe som for de fattigste ville være verre enn reduseringen av barnetillegget.
Det som nå er forbedret i forhold til uførepensjonsutvalgets forslag:
· Vi får beholde barnetillegget. Det er veldig bra, og av stor betydning for barns oppvekst i mange av de aller fattigste familiene.
· Det er (foreløpig) ikke innført noen øvre grense for uførestønaden
· Minstepensjonsnivåene for alle og for unge uføre er økt så mye at det ser ut til at ingen utenom svært høytlønna vil komme ut med en dårligere uførestønad etter skatt enn i dag.
· Vi har fått en viss skjerming for levealdersjusteringen for årskullene fra 1944 til 1949
· En skal kunne tjene over skjermingsbeløpet uten at en får uføregraden permanent redusert (husker ikke helt hva uførepensjonsutvalget sa om dette, men at en slipper permanent reduksjon av uføregraden er uansett en forbedring i forhold til i dagens uførepensjon). At skjermingsbeløpet er redusert – se nedenfor – er derimot ille.
Mye er fortsatt dårligere enn dagens uførepensjon. Kampen er ikke over:
· Alderstrygden skjæres kraftig ned. Opptjening bare til 62 og levealdersjustering er årsaken til det. For kullene etter 1949 er det helt åpent om de i det hele tatt blir skjermet for levealdersjusteringa.
· Tilpasningen til de midlertidige ordningene med 66 % uførestønad og skatt som lønnstaker her flere alvorlige konsekvenser:
o For det første skal dette gjøre det mulig med ”sømløs” overgang mellom uføretrygd og midlertidige ordninger, dvs større utrygghet for mange uføre.
o For det andre vil denne store omleggingen gjøre de tjenestepensjonsordnngene ved uførhet verdiløse. Regjeringa legger til grunn at offentlig ansatte ikke skal få lavere kjøpekraft, men det er vanskelig å tenke seg at de som har private tjenestepensjoner skal oppnå dette.
o For det tredje vil øknngen av bruttopensjonen gjøre det vanskeligere å få andre stønader, som for eksempel bostøtte.
· Fribeløpet foreslås redusert fra 1 G til 0, 4 G. Så lenge dette ikke følges opp med en tilsvarende økning av nivået på uførestønaden vil det føre til lavere kjøpekraft for svært mange uføre. Et reint nedskjæringstiltak, som rammer mange uføre svært hardt.
Det er ingen grunn for at Forsvar dagens uføretrygd, fagbevegelsen og de uføres organisasjoner skal godta det som er oppnådd til nå. Det er fullt mulig å slå tilbake flere av forverringstiltakene i forslaget.
Udetonerte miner i de nærmeste årene:
Regjeringen varsler at flere elementer skal revurderes i løpet av kort tid. Når en kjenner til hvor stor støtte uførepensjonsutvalget sine forslag har hatt i deler av regjeringa er dette skremmende. Sjøl om de foreløpig – etter press - har gitt seg på mye, så frykter jeg at sterke krefter i regjeringa har en plan om å innføre resten av forslagene til uførepensjonsutvalgets skritt for skritt, i håp om at protestene mot en og en ”liten” forverring vil bli mindre enn om de skulle ta alle forverringene i et jafs. Det som skal revurderes er:
· Barnetillegget: ”Regjeringen endrer ikke dagens behovsprøvde barnetillegg, men vil vurdere innretningen av barnetillegget på nytt i tilknytning til behandlingen av innstillingen fra Velferds- og migrasjonsutvalget. Vurderingen vil også ses i lys av fordelingsutvalgets innstilling.” (Sitert fra pkt 1.1 i proposisjonen).
· Øvre grense for uføretrygd: ”Et overveiende flertall av høringsinstansene støtter at det innføres en begrensning, slik at samlet uføretrygd, inkludert barnetillegg, maksimalt kan utgjøre en bestemt andel av tidligere inntekt. Uførepensjonsutvalget skisserte at begrensningen kunne settes til 90 prosent av tidligere inntekt. Prinsipielt sett er departementet enig i at det er uheldig dersom den samlede uføretrygden overstiger den inntekten man alternativt kunne hatt som fullt arbeidsfør. Departementet vil likevel ikke foreslå en slik regel nå. (…) Departementet ser imidlertid behov for en grundigere gjennomgang av denne problemstillingen og vil senere vurdere behovet for en øvre grense for hvor stor andel den samlede uføretrygden, inkludert barnetillegg, maksimalt kan utgjøre av tidligere inntekt. .” (Sitert fra pkt 7.8.5 i proposisjonen).
· Skjerming for levealdersjustering: ”I 2018 skal det vurderes hvordan uføres alderspensjon videre skal skjermes for virkningen av levealdersjustering. Vurderingen skal skje ut fra en helhetlig vurdering der observasjoner av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre vektlegges. Uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. ” (Sitert fra pkt 1.1 i proposisjonen).
Jeg mener det er svært viktig at Forsvar dagens uføretrygd, fagbevegelsen og de uføres organisasjoner så raskt som mulig gjør det klart at noen omkamp om barnetillegg og øvre grense ikke vil bli akseptert. Og levealdersjustering for uføre må ikke aksepteres verken nå eller i framtiden.
Påslagsmodell for uføredelen av de offentlige tjenestepensjonene?
”Omleggingen av uføreytelsen i folketrygden innebærer en vekst i brutto uføreytelse kombinert med økt skatt. Uten endringer i tjenestepensjonsordningene, vil offentlig ansatte kunne få en klart dårligere uføreordning enn tidligere. Regjeringen legger til grunn at offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft. Regjeringen vil invitere organisasjonene til en prosess om utformingen av uføreytelsen i de offentlige ordningene. Utgangspunktet for tilpasningen bør, etter Regjeringens syn, være at uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen utformes som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden .” (Sitert fra pkt 1.1 i proposisjonen).
Det de sier i siste setning i det siterte er at uføredelen av offentlig tjenestepensjon skal være en påslagsmodell og ikke en bruttoordning. Det bør fagbevegelsen ikke uten videre akseptere.
Det går an å se at argumentene mot en påslagsmodell i uføredelen av tjenestepensjonen er svakere enn de var når det gjelder alderspensjonen. Siden alle har 66 % av en inntekt opp til 6 G, så kan et påslag på en viss prosent sikre alle en prosentvis like stor tjenestepensjon før skatt. Men der er flere problem. Her er noen jeg ser med en gang:
· Påslaget må ta hensyn til at skatten vil være ulik for ulike inntektsnivå.
· For mange uføre kan påslag ut fra inntektsgrunnlaget for folketrygdens uførepensjon bety en langt dårligere uføretrygd. Mange uføre vil ha et pensjonsgrunnlag i tjenestepensjonen som overstiger sluttlønna, dersom de i årene før uføretrygding har måttet gå over i mindre krevende stilling.
· Siden opptjening i folketrygdens uførepensjon stopper ved 6 G, mens opptjeningen i tjenestepensjonen går til 12 G, må også dette finne sin løsning i en slik påslagsmodell.
Press for å legge om offentlig tjenestepensjon til påslagsmodell?
Det som er verre er at Regjeringen (ved Arbeidsminister Bjurstrøm) allerede under Stortingsbehandlingen av den offentlige tjenestepensjonen gjorde det klart at de vil jobbe for en påslagsmodell også for alderspensjonen. Begrunnelsen var at flertallet på Stortinget skulle ønske dette. Et merkelig argument siden Stortinget bare har behandlet dette en gang – i forbindelse med stortingsforliket i mai 2005 – og da vedtok å gå inn for en bruttomodell!
Jeg frykter at forhandlingene om uføredelen av tjenestepensjonen vil bli brukt til en omkamp også om alderspensjonen. Vi som er for bruttomodellen bør forberede oss på det.
Det er ingen grunn for å endre alderspensjonsdelen av den offentlige tjenestepensjonen sjøl om uførepensjonen må legges om:
· Bruttomodellen sikrer alle en forutsigbar samlet pensjon på 66 % av sluttlønn/topplønn (pluss litt, men levealdersjustert ). Alderstrygden fra folketrygden kan variere svært mye fra individ til individ. Bruttoordningen jevner ut dette.
· En påslagsmodell for alderstrygden vil bare sikre et fast tillegg oppå en slik svært varierende folketrygd, og dermed vil samlet pensjon være svært lite forutsigbar.
· I Regjeringas forslag til uføretrygd vil alle få 66 % av sluttlønna, dermed vil en påslagsmodell for denne delen av pensjonen gi en langt mer forutsigbar samlet pensjon.
· Uførepensjonen og alderspensjonen er altså så ulike at der er liten grunn for å presse gjennom samme modell for begge deler.
Jeg kan heller ikke se noen tekniske/beregningsmessige problem med å beholde dagens offentlige alderspensjon.
· Sluttlønn og tjenestetid kan beholdes som i dagens system.
· Skjermingstillegget kan være det samme som det som foreslås for alderstrygden for uføre.
· Argumentet som brukes for at opptjeningstiden i alderspensjonen for uføre må reduseres fordi de som går av ved 62 får en lavere pensjon gjelder ikke i offentlig tjenestepensjon, siden den gamle AFP-ordningen er videreført der. Det kan løses enkelt ved at opptjening i tjenestepensjonen går til samme alder som i dagens tjenestepensjon for uføre. Samordningsreglene vil da i all hovedsak kompensere for den lavere opptjeningstiden i folketrygden.
