I privat sektor har en gått fra et system som gir arbeidsgiver økonomiske motiver til å holde eldre i arbeid til et system som skal tvinge folk gjennom økonomisk press til å stå lenge i jobb. Nå vil de over på samme system i det offentlige. I en situasjon med arbeidsledighet har dette dramatiske konsekvenser for mange.

Hoveduttalelse fra Trondheimskonferansen ”Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter” i regi av LO i Trondheim 29. - 31. januar 2016. Konferansen samlet 578 tillitsvalgte fra hele landet.

(Her har jeg klippet ut den delen som gjelder pensjon – Gunnar Rutle)

II. Pensjon - tariffoppgjøret 2016 og evaluering av pensjonsreformen i 2017.

Pensjonsreformen er en klassereform der taperne er de med dårlig helse og dårlig inntekt. Mange fagorganiserte mister sine oppsparte AFP-rettigheter på grunn av nedbemanning, salg av virksomheter og tap av tariffavtale på bedriften. Det er kvinner og lavtlønte som må gi seg tidlig i arbeidslivet og har størst sannsynlighet for å bli uføre. De taper, både i ny AFP og ny Folketrygd. Pensjon er kvinne- og klassekamp.

Trondheimskonferansen 2016 krever at mål om at pensjonen skal være minst 2/3 av tidligere lønn, livet ut, også må gjelde for de som blir uføre, de som må gi seg tidlig i arbeidslivet og dagens unge som blir rammet av levealdersjustering når de blir pensjonister.

Artikkelen er endret litt 1.2.2016. Lagt inn noe om uføretrygd og særaldersgrenser.

18. desember kom den blå-blå regjeringen med sitt forslag til ny offentlig tjenestepensjon (OfTP). Forslaget bryter både med det som Stortinget vedtok i pensjonsforliket i 2005, og med den avtalen som ble gjort med fagbevegelsen i offentlig sektor i 2009. Dessverre ser det ut til at fagbevegelsens ledere er ganske så forsiktige og på defensiven, så det trengs et skikkelig grasrotopprør hvis dette skal stoppes.

Her er et eksempel fra departementets egen rapport på hvilke endringer deres forslag vil føre til:

Figur 7.2 Livsvarig pensjon, evaluert ved 70 år, i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldre

(lagt ut første gang søndag 07. juni 2015 15:21)

FAFO påstår i nedenstående artikkel at «Kari» tapte over en million ved å jobbe lenge. Men hele artikkelen er basert på en misforståelse av hva det var fagbevegelsen i offentlig sektor slåss for og fikk gjennomslag for under tariffoppgjøret 2009:

(Geir Veland skrev på facebook-gruppa Arbeidslivet et svar til denne artikkelen 8. juni, og jeg har igjen skrevet et svar til ham 13. juni. Begge disse innleggene har jeg klippet ut og lagt på slutten av denne artikkelen)

I offentlig tjenestepensjon er alderspensjonen å se på som erstatning for tapt arbeids-fortjeneste, og er noe en får fra det øyeblikket en helt eller delvis slutter å jobbe. Det gjelder både AFP før 67 og tjenestepensjon etter 67.

Tape penger, det kan en snakke om når en ikke får noe en har rett på eller burde hatt. Det er ikke tilfelle her. Hun har fått nøyaktig det som det var meningen at hun skulle ha.

Det «tapet» som artikkelen beregner er rett og slett det du «taper» i pensjon hvis du du jobber lenger, fordi du ikke får pensjon i de årene du jobber! Men de årene du jobber har du jo arbeidslønn! Det er jo nettopp slik all alderspensjon var før pensjonsreformen og slik en fornuftig, rettferdig og solidarisk pensjonsordning bør være etter min og fagbevegelsen i offentlig sektor sin mening.

Artikkelen har beregnet at «Kari» i eksemplet «taper» over en million hvis vedkommende slutter ved 70 i forhold til om hun avsluttet ved 67. En kunne like gjerne sagt at hun ville tapt rundt 3,5 millioner ved å slutte ved 75 i stedet for ved 62. Da ser en hvor urimelig hele tankegangen om tap er.

Du kan laste denne artikkelen ned her.

Pensjonsreformen begrunnes med at siden levealderen øker, så blir pensjonen så mye dyrere enn før. Dermed må vi spare inn. Men reglene i pensjonsreformen tar ikke hensyn til det vi kaller ”dødens klasseskille”, at folk i ulike yrker har svært så ulik levealder. Pensjonsreformen fører til en dramatisk overføring av pensjon fra de med kort levealder til de som lever lenge.

De som trenger å gå av tidlig, må i realiteten ta hele den innsparingen som skulle være formålet med pensjonsreformen, mens de friske til dels får økt sin pensjon.