Da felleskravene fra hovedorganisasjonene til pensjonsoppgjøret i offentlig sektor ble lagt fram, sendte jeg ut denne utfordringen til våre forhandlere: Trekk tilbake kravet om at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen! Det bør komme en storm av protester mot dette kravet!
Her kan du laste ned artikkelen og felleskravene fra hovedorganisasjonene
En kommentar til de felles kravene i det offentlige pensjonsoppgjøret.
20.4.2009 Gunnar Rutle
Det er i utgangspunktet svært bra at organisasjonene har klart å levere felles krav. Sjøl om vi ikke har noen garanti for at enheten vil holde helt fram, så gir det et godt utgangspunkt for å ikke bli spilt ut over sidelinjen av regjering/arbeidsgivere.
Her er en kommentar til de viktigste sakene. Nummereringen av kravene er min:
1. Det kreves en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning.
Det er bra at en har klart å enes om bruttoordning, men det må sies at den såkalte modifiserte bruttoordningen som foreslås av OfTP-utvalget er svært langt fra en ordning vi kan leve med.
2. Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver til å stå lenger i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen.
Dette kravet er virkelig ille. Og det gjelder to sider ved kravet:
A. For det første formuleringen ”ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver til å stå lenger i arbeid.” Dette er etter min menig et reint arbeidsgiverkrav og ikke noe en fagforening skal kreve. Som fagforening bør vi kreve at arbeidet legges til rette slik at folk kan stå i arbeid. Det er ikke vår oppgave å kreve et pensjonssystem der pensjonene for de som går av tidlig blir så lave at folk presses økonomisk til å stå lenger i jobb, snarere tvert i mot.
B. For det andre: Kravet ”at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen” henger nøye sammen med, ja det forutsetter, nøytraliteten i det nye systemet, og nøytraliteten er det aller verste ved det nye pensjonssystemet. Det rammer særlig de fattigste og mest slitne og står fullstendig i motstrid til de fleste andre kravene. Det er en gåte for meg at for eksempel Fagforbundet kan gå inn for noe som vil ramme store deler av deres medlemmer så hardt. Dette kravet må bekjempes, det er en faktisk en hovedsak å forhindre at dette gjennomføres. Der fins ingen gode argumenter for å gjennomføre dette. Mer om det nedenfor.
3. Tjenestepensjonsordningen gjøres gjeldende for alle med 20 % stilling eller mer.
Bra, sikrer at flere kan nyte godt av tjenestepensjonsordningene
4. Det kreves at ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningene er minst like god som i dagens AFP- ordning.
Bra, må innebærer en langt bedre løsning enn AFP i privat sektor
5. Det må ikke bli vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 år enn til dagens AFP.
Bra. Hvis dette innfris vil det innebære at alle i offentlig sektor gis rett til å gå av ved 62. Hvis AFP-ordningen fra privat overføres til offentlig vet vi at 37,5 % av kvinnene som i dag vil kunne gå av med AFP ved 62 vil bli nektet den retten.
6. Fra 65 år garanteres alderspensjon på minst 66 % av sluttlønn opp til 12 G ved 30 års opptjening.
Tilsynelatende vil dette kravet sikre en løsning i tråd med dagens ordning, men det mangler en presisering av at dette skal gjelde for de som går av ved 62. Når dette er uklart, etter alle de diskusjonene som har vært om dette, så er jeg redd for at det er en bevisst uklarhet. Her må grasrota være helt klar: Det helt avgjørende er at de som går av ved 62 sikres en overgang til tjenestepensjon på 66 % fra 65
7. Særaldersgrensene sikres og videreføres med dagens ytelsesnivå.
Bra.
En sak mangler: kravene garanter ikke mot at det i dette oppgjøret legges føringer som kan gjøre at uføretrygden ødelegges ved neste korsvei. Dette må grasrota følge med på.
Mer om det store problemet: Kravet om at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen.
I seg sjøl er dette kravet et fullstendig brudd med det vi tradisjonelt legger i et alderspensjonssystem, nemlig at det skal gi et rimelig utkomme når vi ikke lenger er i stand til å forsørge oss ved arbeid. Men det er likevel ikke det verste. Det verste med dette kravet er at skal dette innfris, så må pensjonssystemet være bygd opp etter den nøytrale modellen, og det innebærer igjen at det blir umulig å få en pensjon til å leve med for de som trenger å gå av tidlig! Den nøytrale modellen er for å si det kort det aller største problemet med det nye pensjonssystemet.
Jeg skal bruke litt plass på å forklare dette:
Her er en illustrasjon av dagens pensjonssystem for offentlige pensjonister:
Akkurat dette eksemplet gjelder en person som jobber i det offentlige, men eksemplet kan brukes som en illustrasjon av hele det norske systemet for alderspensjon, slik det er før pensjonsreformen slår inn i 2011.
Overskriften ”Gjennomsnittsinntekt: 300 000 kroner 20 beste år" krever litt forklaring. Vi bruker vi alltid såkalte lønnsjusterte tall, både når vi snakker om lønn og pensjon. Om du tjente 150 000 kroner for noen år siden og det tilsvarer 300 000 kroner i dag, så regner vi som om du tjente 300 000 også da. Gjennomsnittet for de tjue åra blir da gjennomsnittet for de omregnete lønnstalla.
1. Grunnmuren er folketrygdas alderspensjon. Det er det gule feltet i figuren. Vannrett ser vi alderen din Loddrett ser du hvor mye du får i pensjon. Folketrygd får en fra en er 67. En som ikke har AFP eller tjenestepensjon får bare dette. En som har tjent 300 000 i gjennomsnitt (lønnsjustert) i minst 40 år til fylte 67 vil få 170 000 i årlig pensjon. Folketrygda ble innført i 1967, og den sikrer alle som har bodd i Norge mer enn tre år etter fylte 16 år, alderspensjon fra en er 67 år. Etter vedtak i stortinget i 2002 skal alderspensjonen hvert år oppjusteres likt med lønnsutviklinga i samfunnet. Det vises i figuren ved at folketrygda er like stor alle år fra du er 67.
2. Alle i offentlig sektor har også ei tidligpensjonsordning, kalt avtalefestet pensjon (AFP). Det er det lyseblå feltet i figuren. Den gir deg rett til å gå av med pensjon fra du er 62. Det som er så flott med AFP er at sjøl om du går av ved 62, så straffes du ikke livsvarig. Du får likevel samme pensjon fra du er 67 som om du sto i jobb til 67. En regner som om du fortsatte å tjene det samme som siste året du sto i jobb. Som du ser er AFP litt høyere enn alderstrygden. I offentlig sektor er tillegget 20400, i privat sektor 11400, men der er det skattefritt.
3. I tillegg har alle offentlig ansatte i tillegg rett på tjenestepensjon. Det mørkerøde feltet viser den offentlige tjenestepensjonen. (Pensjonen er den samme uansett om du jobber i stat eller kommune, og uansett hvem det er som betaler ut pensjonen. Her er nevnt SPK = Statens pensjonskasse, KLP= Kommunal landspensjonskasse.) Den gir deg rett på minst 66 prosent av sluttlønna fra du er 65 år, og når du når 67 får du den samordnete tjenestepensjonen som for alle enslige gir minst 17000 (1/4 G) ut over de 66 % livet ut, dersom du har 30 års opptjeningstid (svarer til 30 år heltidsansettelse) i det offentlige.
Her er det nye offentlige pensjonssystemet hvis OfTP-utvalgets modifiserte bruttomodell b1 blir resultatet:
Først en kort forklaring til figuren: Vannrett viser her ved hvilken alder du velger å gå av med pensjon, altså ikke helt det samme som i forrige figur. Loddrett viser den pensjonen du får i gjennomsnitt pr år hele pensjonistlivet hvis du går av ved oppgitt alder.
Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av når du velger å gå av, slik forrige figur viste.
Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonspåslaget etter OfTP-utvalgets modifiserte bruttomodell (kalt b1).
Første stolpe viser gjennomsnittspensjonen for en som går av ved 62, så følger avgang ved 63 osv opp til 75.
Den nøytrale pensjonsmodellen er omvendt Robin Hood-politikk: Ta fra de sjuke og fattige og gi til de rike og friske.
Det nye pensjonssystemet er markedsført som et svar på eldrebølgen. Noe måtte gjøres med pensjonssystemet hvis vi skulle ha råd til pensjon i framtida. Der er to spareelement i det nye pensjonssystemet: levealdersjusteringa, det at pensjonen skal bli lavere når gjennomsnittlig levealder i samfunnet øker, og indekseringa, det at pensjonsutbetalingene ikke skal reguleres likt med lønnsutviklinga. Men det som er mindre kjent er at de under dekke av innsparingsbehovene innfører element i pensjonssystemet som utelukkende har som virkning at de omfordeler pensjon fra de slitne, sjuke og fattige til de friske og rike. Og denne delen av omleggingen sparer de ikke noe på. Tvert imot viser regjeringas egne tall at omfordelingen isolert sett øker utgiftene med 3,5 %.
Det viktigste omfordelingselementet er den nøytrale modellen. Kort sagt består den nøytrale pensjonsmodellen i at du tjener opp en pensjonsformue i forhold til det du har tjent hele livet. Når du tar ut pensjon deles denne formuen på gjennomsnittlig gjenværende levealder for ditt årskull. Da har du din årlige pensjon. Går du av tidlig får du lav pensjon så lenge du lever, går du av seint får du høy pensjon. Det ”nøytrale” er at den pensjonen du til sammen får gjennom hele pensjonistlivet er like stor enten du går av tidlig eller seint (forutsatt du lever gjennomsnittlig lenge). Slik skal folketrygda være, slik er AFP i privat sektor blitt, og slik vil de utforme offentlig tjenestepensjon.
Dermed ser vi av figuren ovenfor at en som går av ved 62 får en liten folketrygd med et lite AFP-tillegg og en liten tjenestepensjon oppå, mens en som går av seint for stor folketrygd med et stort AFP-tillegg og en stor tjenestepensjon oppå, ja mange får mer i pensjon enn det de hadde i lønn. Det er de som må gå av tidlig som skal betale superpensjonene til de som står lenge i jobb.
AFP og tjenestepensjon må motvirke, og ikke forsterke, urimelighetene i folketrygdens alderspensjon.
Knut Røed, forsker ved Frischsenteret, og en av de forskerne som har vært premissleverandør for regjeringa når det gjelder utforminga av det nye systemet er intervjuet i Bergens Tidende 8. april. Han er veldig opptatt av at vi nå kan få et pensjonssystem der alle delene henger sammen og er bygget på samme prinsipper. Etter min mening er han et eksempel på hvor fjernt fra virkeligheten de står som nå presser gjennom pensjonsreformen. De sitter i sine elfenbenstårn, høyt hevet over vanlige folks liv og leker med modeller. Etter min mening trenger vi det motsatte av det Knut Røed ønsker seg. Vi trenger en AFP-ordning og en tjenestepensjon som modifiserer de verste utslagene av den nøytrale folketrygden, ikke ordninger som forsterker urettferdighetene. Dessverre ble AFP-ordningen i privat sektor (som vi ser av figuren) akkurat det den ikke burde være, men det kan ikke være et argument for at offentlig sektor sine ordninger skal bli like ille.
Som vi ser av figuren vil en som går av ved 62 tape 61000 i forhold til dagens system, mens en som står til 75 får mer enn lønna i pensjon. Og alle beregningene til AfTP-utvalget viser samme urimelige forskjeller. Er det slik vi vil ha det?
Nå har ikke OfTP-utvalget ikke klart å beregne kostnadene, så det nøyaktige tjenestepensjonspåslaget kan bli noe større eller mindre enn det som er vist i figuren, men forholdet mellom tjenestepensjonspåslagene for ulike avgangsaldre vil være det samme hvis en skal holde på den nøytrale modellen, så uansett tall vil urimelighetene bli de samme!
Det er helt åpenbart at den nøytrale pensjonsmodellen gjør det umulig å få til et akseptabelt pensjonssystem. Så lenge den som står lenge i jobb skal få så utrolig mye mer i pensjon enn den som går av tidlig, så er der ganske enkelt ikke penger i systemet til å gi en pensjon til å leve med for de som trenger å gå av ved 62.
Det skal ”lønne seg å arbeide”
Forskjellsbehandlingen av de som går av tidlig og de som går av seint begrunnes med at det skal ”lønne seg” å arbeide. Pensjonssystemet skal motivere til å stå lenge i jobb. Noen mener at uten et ris bak speilet vil folk pensjonere seg så snart de har sjansen. Men dagens AFP-ordning skulle være det beste beviset på at det ikke er slik: Alle med rett til AFP kan gå av fra 62. Likevel er det bare en fjerdedel som benytter seg av retten ved 62. Ved 66 er tallet omtrent tre fjerdedeler. I gjennomsnitt bruker folk bare 2,5 av de 5 årene de har rett på.
Det har alltid lønt seg å arbeide, pensjonen har (i alle fall inntil nå!) vært en god del lavere enn lønna. Nå har de høye herrer bestemt at det skal lønne seg enda mer å arbeide. Personlig syns jeg dagens ordning er bra. Men la oss følge dem et stykke på vei og godta en liten bonuspensjon til de som står lenge i jobb. Hvorfor må forskjellen være så stor som den blir med den nøytrale modellen? Jo, det er nettopp her denne forkastelige retten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting kommer inn!
Vi må forkaste retten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting fordi dette kravet tvinger fram den nøytrale pensjonsmodellen.
Denne ”retten” kaller de ofte for fleksibelt pensjonsuttak, og det er skapt mye forvirring rundt den. De blander gjerne sammen to saker:
1) at du kan velge å pensjonere deg helt eller delvis når som helst etter 62. Dette er en fleksibilitet vi trenger. Det er bra å kunne trappe gradvis ned mot slutten av yrkeslivet! Men denne muligheten har vi allerede i dagens AFP-ordning. Vi kan gå av i en del av stillingen og få pensjon for den delen av jobben vi pensjonerer oss i. Til det trenger vi ingen nøytral ordning. Og retten til delvis pensjonsavgang kan uten problem utvides i forhold til det som er mulig i dag.
2) at du kan fortsette å jobbe så mye du vil uavhengig av hvor mye pensjon du tar ut. Det er denne fleksibiliteten som forutsetter en nøytral modell. For hvis du fritt kan velge å ta ut full pensjon når som helst, uavhengig av når du slutter å jobbe, så må valget av tidspunkt ikke påvirke den totale pensjonen. Får vi mer pensjon samlet gjennom livet ved å ta den ut tidlig, så vil jo alle velge å ta den ut fra 62. Det eneste som kan forhindre dette er nettopp den nøytrale modellen: at alle har en pensjonsformue som deles på antall gjenværende levealder.
Men jeg spør: Hvem trenger rett til pensjon i tillegg til full jobb? Og hva er fordelen når summen pensjon uansett blir den samme gjennom livet? Å kreve dette er omtrent like genialt som å gå over til å kreve forskudd på neste års lønn i stedet for lønnstillegg. Og er det virkelig verd ulempen vi får på kjøpet: en pensjon som knapt er til å leve med for de som trenger å gå av tidlig? Nei, dette må stoppes!
Hele ideen om et nøytralt pensjonssystem bygger på en forestilling om at alle fritt kan velge når de slutter i arbeidslivet. Innafor denne virkelighetsforståelsen blir de som går av tidlig slabbedasker som har fortjent å få lav pensjon.
Men slik er jo ikke virkeligheten! Bortimot halvparten av befolkningen uføretrygdes før 67 år. Bare en av tre står i jobb ved 67. I mange yrker er flertallet fysisk utslitt når de når 62, servitøryrket kan være et eksempel. Andre yrker kan være psykisk krevende. Lærere har gjennomsnittlig avgangsalder på ca 60 år, og bare 14 % jobber fram til 67. Det nye pensjonssystemet gir livsvarig straff til de som har lagt igjen helsa på jobben. Vi trenger en tidligpensjonsordning som tar hensyn til folks virkelighet, ikke strømlinjeformete pensjonsmodeller som er pønsket ut i elitens elfenbenstårn.
Systemet blir enda mer urettferdig fordi vi vet at lav lønn og slitsomme jobber ofte henger sammen. De tunge kvinneyrkene er nesten alltid lavtlønte. En stor del av de som trenger å gå av tidlig er lavtlønte. Samtidig er høytlønte overrepresentert blant de som står lenge i jobb.
Og på toppen av dette kommer at de gruppene som trenger å gå av tidlig veldig ofte hører til de gruppene som kar kortest levealder. En prest eller en lege har en gjennomsnittlig levealder på 80-81 år, mens en kokk eller en renholder lever 10 år kortere. De som går av tidlig rekker stort sett ikke å ta ut pensjonsformuen sin før de dør, mens de som står lenge i jobb svært ofte lever mange år lenger enn gjennomsnittet, og får tatt ut langt mer enn pensjonsformuen sin.
Konklusjon: Vi må ikke akseptere at offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon bygger på den nøytrale modellen. Og da må kravet om at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen trekkes tilbake, ja mer enn det. Det må snus på hodet: dette vil vi ikke ha!
20.4.2009 Gunnar Rutle
