Seinhøstes gikk regjeringa til omkamp om vårens avtale om offentlig tjenestepensjon. 20.11.2009 sendte de ut et høringsnotat som gjelder de lovendringene avtalen medfører. I Klassekampen 15. desember reagerte både Anders Folkestad fra UNIO og Dag Westhrin fra NTL skarpt mot Regjeringas tolkning av vårens avtale, og 18. januar kom en samlet fagbevelse med et oppsiktsvekkende skarpt svar: flere av forslagene bryter åpenbart med avtaleteksten. Om dette: Se også Lenkeside: omkamp om den offentlige tjenestepensjonen
Pensjonskalkulatoren gir mulighet for å sammenlikne konsekvensene av regjeringas tolkning i høringsnotatet av 20.11.2009 eller i lovforslaget av 26.3.2010 med den tolkningen jeg oppfatter at fagbevegelsen står for. Samlet gir regjeringas tolkning en mye lavere pensjon enn det vi til nå har gått ut fra at vi har avtalt. Jeg finner pensjonstap på opp til flere titusen i året hvis regjeringas tolkning legges til grunn!
I pensjonskalkulatoren er min og fagbevegelsens tolkning av den nye tjenestepensjonen kalt type TF (Tjenestepensjon Fagbevegelsen), og regjeringas tolkning kalt TR (Tjenestepensjon Regjeringas tolkning 1, høringsnotatet) og TS (Tjenestepensjon Stortingsvedtaket)
Her er det som skiller de to tjenestepensjonsmodellene i kalkulatoren. Der kilde ikke er oppgitt er sitatene i det følgende hentet fra en foreløpig reaksjon på et utkast til høringsnotatet som alle hovedorganisasjonene gikk sammen om 9.11.2009. Lovforslaget er likt med høringsnotatet bortsett fra at de har akseptert fagbevegelsens tolkning i pkt 5 og 6 nedenfor:
1. Regjeringa mener at grunnlovsgarantien er ivaretatt gjennom den såkalte individuelle garantien i avtalens avsnitt 3. Fagbevegelsen mener at grunnlovsgarantien må gjelde all pensjon opptjent før 2011: ”Arbeidstakerorganisasjonene mener at grunnlovsvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved utelukkende å bruke den individuelle garantien. En slik beregningsmetode tar ikke hensyn til det prinsipielle utgangspunktet at opptjente rettigheter per 1.1.2011 ikke skal kunne reduseres ved levealderjustering, ref Lovavdelingens uttalelse. En beregningsmetode som ivaretar grunnlovsvernet av opptjente pensjonsrettigheter må innebære at opptjening før 1.1.2011 beregnes uten levealderjustering og at opptjening etter 2011 beregnes med levealderjustering. Den individuelle garantien kommer i tillegg for de som har kort tid igjen til alderspensjon og full opptjening”. Begge modeller tar med den individuelle garantien. Modell VT tar også med grunnlovsgaranti for all opptjening før 2011. Dette løses enkelt ved at den andelen av tjenestepensjonen som er opptjent før 2011 ikke underlegges levealdersjustering.
2. Begge modeller setter den individuelle garantien for kullene t.o.m. 1958 til å være 66 % av pensjonsgrunnlaget, ut fra avtalens tekst(” … sikret 66 % ...”), altså ingen samordningsgevinst i den garantien.
3. I avsnitt 3.4 i høringa forsvarer regjeringa sin tolkning av grunnlovsvernet: ”Som det blant annet går fram av tidligere utredninger fra Justisdepartementets lovavdeling, gir grunnlovsvernet ikke rett til bestemte beregningsregler. Grunnloven verner derimot den økonomiske verdien av den opptjente rettigheten”. For de aller fleste er den økonomiske verdien av tjenestepensjonen sterkt avhengig av dagens samordningsregler. Det gjelder særlig de med deltid og de som ikke har full opptjening i tjenestepensjonen. Grunnlovsvernet må derfor også gjelde verdien av samordningsreglene, og jeg ser ingen enklere måte enn å bruke dagens samordningsregler. I modell VT anses derfor grunnlovsgarantien å være en garanti som også gjelder samordningsreglene og dermed samordningsgevinsten. Den svakere individuelle garantien overstyres av den sterkere grunnlovsgarantien for all opptjening før 2011.
4. Regjeringa går inn for å underregulere AFP med lønnsvekst fratrukket 0,75 %. Jeg mener avtalen slår fast at AFP skal være etter dagens regler, altså uten underregulering. Modell V1 og V2 underregulerer AFP, VT ikke
5. Regjeringa går også inn for at pensjonsgrunnlaget for tjenestepensjonen underreguleres fra det tidspunktet AFP tas ut. Fagbevegelsen er uenig: ”I dag får de som går av på AFP sin tjenestepensjon ved 67 år beregnet som om de hadde stått i arbeid til 67 år, såkalt opptjening i AFP-tiden. Vi kan ikke se at det er noe grunnlag i avtalen for å foreslå underregulering av pensjonsgrunnlaget for tjenestepensjonen i den tiden det tas ut AFP”. Modell V1 underregulerer tjenestepensjonsgrunnlaget, VT og V2 ikke.
6. Som en konsekvens av det foregående punktet vil også garantibeløpet i den individuelle garantien underreguleres ved AFP-avgang, siden regjeringa legger pensjonsgrunnlaget til grunn for garantien. Modell V1 underregulerer garantibeløpet, VT og V2 ikke.
7. Avtalen fra i vår slår fast at ”det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringa ved å stå i stilling ut over 67 år”. I modell VT tas dette inn ved at samordningsfradraget beregnes som om en gikk av ved 67. Tjenestepensjonspåslaget vil dermed ikke avhenge av avgangsalder, mens folketrygdens alderspensjon vil øke ved økende avgangsalder, og dermed gjøre det mulig å kompensere for levealdersjusteringa. Regjeringa legger opp til en annen samordningsmetode. De vil at brutto tjenestepensjonen skal reguleres nøytralt ved uttak etter 67, men begrenset slik at forholdstallet skal ikke kunne bli mindre enn 1 (dvs at tjenestepensjonen ikke kan bli høyere enn 66 %). Den skal så samordnes med pensjon regulert til samme avgangsalder, men der begrenses ikke forholdstallet. Dermed kan fradraget bli svært stort for de som står lenge i jobb. For de aller fleste innebærer regjeringas tolkning at en ikke får uttelling for å stå i jobb etter at tjenestepensjonen har nådd 66 %. I modell V1 og V2 brukes denne samordningsmetoden.
