Harald Engelstad har foretatt en grundig gjennomgang av forslaget til ny offentlig tjenestepensjon: Hvordan vil forslaget virke for de unge?
Sjeføkonom i Unio, Erik Orskaug svarte på kritikken, og anklaget Harald Engelstad for å ha glemt levealdersjustering, og for å sammenlikne med tjenestepensjonen fra før pensjonsreformen
Engelstad har naturligvis ikke glemt levealdersjustering,  her er hans svar til Unio.

Debatten er virkelig verd å lese.

Engelstad har et viktig poeng i svaret sitt: 

"Hvilke tall vi sammenlikner med er egentlig ikke så viktig. Dette er skammelig lavt uansett.

Ettersom offentlig sektor har hatt 66 % som pensjonsnivå i snart hundre år, synes jeg det er mest relevant å sammenlikne med dette nivået. Dette nivået skal gjelde til og med 1958-kullet (vel og merke de som har full tid), selv om de også blir levealderjustert. Dessverre har UNIO vært lite flinke til å opplyse om at alle med full tid fikk mere enn 66 % før. Hvert eneste kull mellom 1944 og 1958 betaler derfor for levealderjusteringen selv om noen havner på 66 %.

Myndighetene har imidlertid gjort det til et hovedpoeng å sammenlikne forslaget med en «videreføring av dagens ordning». Dette er et glimrende politisk knep, som fungerer godt. Alt blir bra om man bare finner et passende sammenlikningsgrunnlag. Som om noen trodde at dagens ordning kunne videreføres uten endringer. 

At myndighetene driver denne form for propaganda er forståelig. At ledelsen i UNIO bruker samme argumentasjon synes jeg er underlig. Det er blitt vanskelig å høre forskjell på departementsfolk og organisasjonsfolk."